Consolidated PBY Catalina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
PBY Catalina
Catalina under landing

Consolidated PBY Catalina er et amerikansk sjøfly for transport, rekognosering og u-båtkrigføring.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Catalina fløy første gang i mars 1935, da som et rent sjøfly. Den amerikanske marine innså tidlig at det var en bra konstruksjon og bestilte 166 fly i første omgang. Det var først i forbindelse med at RAF bestilte sine Model 28 at det fikk navnet «Catalina». Flyet kunne holde seg i luften ca. 18 timer med de innebygde tankene og med ekstratanker ble flytiden øket til ca. 24 timer. Hele den midtre delen av vingen er en eneste stor bensintank – senere ble også denne utvidet. Flere fabrikker produserte Catalinafly; en versjon ble lisensprodusert i Sovjetunionen under navnet GST.

De første variantene (PBY-1 till PBY-5) var sjøfly. Fra og med varianten PBY-5A, som ble utstyrt med opptrekkbare og innfellbare landingshjul, ble Model 28 et amfibiefly.

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • PBY-1 Sjøfly fløy förste gang i 1935, 60 eksemplarer ble bygget.
  • PBY-2 40 ble bygget.
  • PBY-3 66 ble bygget.
  • PBY-4 33 ble bygget.
  • PBY-5 første varianten som ble bygget i et større antall
  • PBY-5A første amfibie-variant i Royal Air Force Catalina Mk III og i USAAF som OA-10.
  • PBY-6A Consolidated produserte en variant; PBn-1, i USAF som OA-10B.
  • PBn-1 en PBY-5A modifisert av Naval Aircraft Factory med større tankvolum og større sideror, benevnt som Normad.
  • PBV-1A variant av PBY-5A produsert av Canadian Vickers fikk betegnelsen Canso eller PB 4-54.
  • PBY variant produsert av Canadian Boeing
  • GST variant av PBY-5A produsert i Sovjetunionen benevnt MP-7 eller KM-2 avhengig av motoralternativ.

Catalina i Norge[rediger | rediger kilde]

Vingtor

Catalina i Luftforsvaret[rediger | rediger kilde]

  • 330 skvadron, som var stasjonert på Island og senere Skottland, fikk tildelt 6 Catalina amfibiefly Mk IIIA
  • 333 skvadron i Woodhaven fikk tildelt fire Catalina Mk I; Vingtor, Viking, Jøssing og Ulabrand.
  • Disse ble brukt til patruljering langs Norskekysten, til å transportere agenter med radiosendere til hemmelig oppdrag i Norge. og til å hente utsatte hjemmmefronts-menn med en dødsdom hengende over seg i Norge til i sikkerhet i Storbritannia.

Etter krigen og frem til 1961 disponerte skvadronen 21 Catalina. Luftforsvaret hadde tre alvorlige ulykker med Catalina; Catalinaen som sank i Altafjorden, Catalina-ulykken på Førdesveten og Bjørnøya-ulykken. Totalt mistet 19 besetningsmedlemmer og 14 sivile livet.

Sivile Catalina[rediger | rediger kilde]

Vingtor Luftveier anskaffet i 1946 to Catalina, Mk.IVb som ble registrert i Norges luftfartøyregister som LN-OAP og LN-OAR .

Catalina i bruk etter annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Sivil Catalina, ombygget til brannslukningsfly

Catalina var primært et militært overvåknings- sjørednings- og patruljefly som ble bygge i et antall av ca. 3 500 eksemplarer. Etterhvert som de ble faset ut fra de alliertes flyvåpen ble de solgt til en rekke land og enkelte ble tatt i bruk som brannslukningsfly mot skogbranner. Flyet ble ansett for velegnet da det på grunn av sin lave hastighet kunne etterfylle vann svevende over forholdsvis små skogstjern. Et Canadisk Catalina var i flere år på 1970- og 1980-tallet fast stasjonert på Fornebu til bruk mot skogbranner.

Flere ble etter krigen tatt i bruk som ordinære transportfly i Canada, på Amazonas i Brasil og til å frakte turister langs Nilen, I det hele ble de satt inn der hvor det var vanskelige forhold å anlegge flyplassser.

Det finnes fortsatt, over 70 år etter at modellen ble introdusert, en håndfull flygedyktige Catalina-fly.[1] Mange Catalina har funnet veien til både sivile og militære flymuseer. I Norge finnes to gjenværende Catalina, på Norsk Luftfartsmuseum i Bodø og på Flyhistorisk Museum, Sola, Stavanger.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner[rediger | rediger kilde]

  • Lengde:19,7 m
  • Vingespenn 34,1 m
  • Høyde 5,6 m
  • Maks vekt:17 000 kg

Ytelser[rediger | rediger kilde]

Motorer: 2 P&W 1830-92, 1 200 H/k

  • Maks hastighet: 300 km/t
  • Maks høyde 4 900 m
  • Rekkevidde: 4 100 km

Andre opplysninger[rediger | rediger kilde]

  • (PBY-5A):5stk. 12,7 mm mitraljøser, Dypvannsbomber

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]