Consolidated PBY Catalina
Consolidated PBY Catalina er et amerikansk sjøfly for transport, rekognosering og u-båtkrigføring.
Innhold |
[rediger] Historikk
Catalina fløy første gang i mars 1935, da som et rent sjøfly. Den amerikanske marine innså tidlig at det var en bra konstruksjon og bestilte 166 fly i første omgang. Det var først i forbindelse med at RAF bestilte sine Model 28 at det fikk navnet «Catalina». Flyet kunne holde seg i luften ca 18 timer med de innebygde tankene og med ekstratanker ble flytiden øket til ca 24 timer. Hele den midtre delen av vingen er en eneste stor bensintank - senere ble også denne utvidet. Flere fabrikker produserte Catalinafly; en versjon ble lisensprodusert i Sovjetunionen under navnet GST.
De første variantene (PBY-1 till PBY-5) var sjøfly. Fra og med varianten PBY-5A, som ble utstyrt med opptrekkbare og innfellbare landingshjul, ble Model 28 et amfibiefly.
[rediger] Varianter
- PBY-1 Sjøfly fløy förste gang i 1935, 60 eksemplarer ble bygget.
- PBY-2 40 ble bygget.
- PBY-3 66 ble bygget.
- PBY-4 33 ble bygget.
- PBY-5 første varianten som ble bygget i et større antall
- PBY-5A første amfibie-variant i Royal Air Force Catalina Mk III og i USAAF som OA-10.
- PBY-6A Consolidated produserte en variant; PBn-1, i USAF som OA-10B.
- PBn-1 en PBY-5A modifisert av Naval Aircraft Factory med større tankvolum og større sideror, benevnt som Normad.
- PBV-1A variant av PBY-5A produsert av Canadian Vickers fikk betegnelsen Canso eller PB 4-54.
- PBY variant produsert av Canadian Boeing
- GST variant av PBY-5A produsert i Sovjetunionen benevnt MP-7 eller KM-2 avhengig av motoralternativ.
[rediger] Catalina i Norge
[rediger] Catalina i Luftforsvaret
- 330 skvadron, som var stasjonert på Island og senere Skottland, fikk tildelt 6 Catalina amfibiefly Mk IIIA
- 333 skvadron i Woodhaven fikk tildelt fire Catalina Mk I; Vingtor, Viking, Jøssing og Ulabrand.
- Disse ble brukt til patruljering langs Norskekysten, til å transportere agenter med radiosendere til hemmelig oppdrag i Norge. og til å hente utsatte hjemmmefronts-menn med en dødsdom hengende over seg i Norge til i sikkerhet i Storbritannia.
Etter krigen og frem til 1961 disponerte skvadronen 21 Catalina. Luftforsvaret hadde to alvorlige ulykker med Catalina; Catalina-ulykken på Førdesveten og Bjørnøya-ulykken.
[rediger] Sivile Catalina
Vingtor Luftveier anskaffet i 1946 to Catalina, Mk.IVb som ble registrert i Norges luftfartøyregister som LN-OAP og LN-OAR .
[rediger] Catalina i bruk etter annen verdenskrig
Catalina var primært et militært overvåknings- sjørednings- og patruljefly som ble bygge i et antall av ca. 3 500 eksemplarer. Etterhvert som de ble faset ut fra de alliertes flyvåpen ble de solgt til en rekke land og enkelte ble tatt i bruk som brannslukningsfly mot skogbranner. Flyet ble ansett for velegnet da det på grunn av sin lave hastighet kunne etterfylle vann svevende over forholdsvis små skogstjern. Et Canadisk Catalina var i flere år på 1970- og 1980-tallet fast stasjonert på Fornebu til bruk mot skogbranner.
Flere ble etter krigen tatt i bruk som ordinære transportfly i Canada, på Amazonas i Brasil og til å frakte turister langs Nilen, I det hele ble de satt inn der hvor det var vanskelige forhold å anlegge flyplassser.
Det finnes fortsatt, over 70 år etter at modellen ble introdusert, en håndfull flygedyktige Catalina-fly.[1] Mange Catalina har funnet veien til både sivile og militære flymuseer. I Norge finnes to gjenværende Catalina, på Norsk Luftfartsmuseum i Bodø og på Flyhistorisk Museum, Sola, Stavanger.
[rediger] Spesifikasjoner
[rediger] Dimensjoner
- Lengde:19,7 m
- Vingespenn 34,1 m
- Høyde 5,6 m
- Maks vekt:17 000 kg
[rediger] Ytelser
Motorer: 2 P&W 1830-92, 1 200 H/k
- Maks hastighet: 300 km/t
- Maks høyde 4 900 m
- Rekkevidde: 4 100 km
[rediger] Andre opplysninger
- (PBY-5A):5stk. 12,7 mm mitraljøser, Dypvannsbomber
