Bellona (Salomonøyene)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 11°17′53,207″S 159°47′30,044″Ø

Bellona (Mu Ngiki) er ei av de to øyene som utgjør provinsen Rennell og Bellona i Salomonøyene i Stillehavet. Den er omtrent 10 kilometer lang og 15 kvadratkilometer stor (det vil si noe mindre enn Helgøya i Mjøsa). Folketallet er på rundt 1000.

Kysten består i stor grad av 30-70 meter høye skogkledte klipper. Innlandet, som er svært fruktbart, ligger mange steder mye lavere enn klippene, til tider ned på havnivå. På grunn av formen brukes i blant navnet Te Baka (Kanoen) om øya.

Det er funnet spor etter bosetninger fra Lapita-kulturen fra ca. 1000 år før vår tidsregning. Dagens innbyggere regner seg å være etterkommere etter folk som kom fra Wallis- og Futuna-øyene rundt år 1400 e.Kr. De første europeerne skal ha kommet til Bellona i 1793, og øya er oppkalt etter skipet deres. Bellona og naboøya Rennell hadde imidlertid relativt lite kontakt med fremmede før på 1930-tallet. Forsøk på å innføre kristendommen rundt 1910 hadde mislykkes, fordi misjonærene blei assosiert med sjukdom, ettersom det brøyt ut epidemi rett etter deres ankomst.

Nye forsøk på midten av 1930-tallet var mer vellykka, og da særlig etter en hendelse i 1938. En kristen lærer overlevde en forferdelig storm til havs. Han ødela så to tradisjonelle gudebilder uten å bli straffa av gudene, og endelig klarte han å helbrede flere innfødte som lå for døden. Dette førte til at kristendommen fikk ei sterk stilling på øya, til dels i en fundamentalistisk variant. Fra slutten av 1970-tallet har det vært tendenser til reaksjon mot at dette har ødelagt mye av den tradisjonelle kulturen på øya.

Bellona har store fosfatleier, men det skjer ennå ikke utvinning fra disse. Mineralutvinning på andre stillehavsøyer har ført til store miljøødeleggelser, og dette er erfaringer som er kjent hos lokalbefolkninga.

Det danske Nationalmuseet er blant verdens fremste på innsamling av tradisjonell kultur fra Rennell og Bellona.