Bob Marley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bob Marley
Nesta Robert Marley
Bob Marley
Bob Marley under en konsert i Zürich i 1980
Født 6. februar 1945
Nine Mile, Saint Ann, Jamaica
Død 11. mai 1981 (36 år)
Miami, Florida, USA
Yrke musiker, låtskriver, aktivist
Kallenavn Tuff Gong
Sjanger Reggae, ska, rocksteady
Instrument vokalist, gitar, piano, saxofon, perkusjon
Aktive år 19621981
Plateselskap Studio One, Upsetter, Tuff Gong
Nettsted bobmarley.com
Tidligere band
Bob Marley & The Wailers
Wailers Band
The Upsetters
I Threes
Notable instrument(er)
Gibson Les Paul Special

Nesta Robert «Bob» Marley (født 6. februar 1945, død 11. mai 1981) var en jamaicansk musiker, mest kjent for Reggae. Han var gitarist og vokalist i musikkgruppene ska, rocksteady og reggae-gruppene The Wailers (1963-1974) og Bob Marley & The Wailers (1974–1981). Marley er fortsatt den mest kjente og mestselgende reggae-musikeren i verden med over 75 millioner solgte album.[1] Han er også kjent for å ha hjulpet til å spre både jamaikansk musikk og rastafaribevegelsen.[2]

Han spelte på Hortenfestivalen i 1978.[3]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Faren Norval Sinclair Marley ble født i Jamaica i 1895 av britiske foreldre fra Sussex. Norval hevdet å ha vært offiser i the colonial Caribbean army; da sønnen ble født arbeidet han som tilsynsmann på en plantasje.[4] Han giftet seg med Cedella Booker, en farget atten år gammel jamaicaner. Bob ble født i en landsby i Saint Ann Parish, Jamaica; han var 10 år gammel da faren døde av et hjerteinfarkt i 1955, 70 år gammel.

Bob Marley ble kjent med Neville «Bunny» Livingston, som han begynte å spille musikk med. Bob sluttet på skolen som 15-åring for å begynne som lærling hos den lokale sveiseren. På fritiden spilte Bob musikk sammen med Livingston og Joe Higgs, en lokal musiker som hadde gått over til rastafari. Higgs er en av Bob Marleys mange mentorer, under en øving med Higgs møtte Marley og Livingston Peter McIntosh, som senere skulle bli kjent som Peter Tosh.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1962 spilte Marley inn sine to første singler, «Judge Not» og «One Cup of Coffee», med musikkprodusenten Leslie Kong. Dette er sanger som senere ble gitt ut under pseudonymet Bobby Martell; de fikk lite oppmerksomhet. Det var senere da Bob, Bunny og Peter begynte å spille hos den velkjente produseren Lee «Scratch» Perry at de fikk sin første nummer en-hit på Jamaica med låta «Simmer Down» i 1966. På starten av 1970-tallet fikk trioen som kalte seg the Wailers fart på sin musikalske karriere; trommeslageren i Perrys studioband, Carlton Barrett, og bassisten Aston "Familyman" Barrett ble fullverdig medlemmer av The Wailers sammen med grunnleggerne Peter, Bob og Bunny. Til bandets store frustrasjon solgte Perry demoene deres til Storbritannia uten The Wailers' godkjenning. The Wailers forlot produseren i sinne, men Chris Blackwell, grunnleggeren av Island Records, hørte disse opptakene i England og ville straks signere kontrakt med The Wailers. I 1973 kom deres debutalbum "Catch A Fire", og senere samme år kom albumet "Burning" som blant annet inneholder "Get Up, Stand Up" og "I Shot The Sheriff". Etter dette ble The Wailers et populært reggaeband både i Storbritannia og på Jamaica.

I 1974 besluttet Peter Tosh og Bunny Wailer å satse på egen solokarriere, og Marley erstattet dem ved å bringe inn sin kone, Rita Marley, Judy Mowatt og Marcia Griffiths som koretrioen "I Threes". Året etter kom Bob Marley og The Wailers med albumet "Natty Dread", som inneholder flere av deres mest kjente låter, blant annet "No Woman, No Cry", "Rebel Music" og "Lively Up Yourself". Albumet ble en kjempestor suksess internasjonalt.

I 1976 ble albumet "Rastaman Vibration" utgitt. I desember samme år skulle Bob Marley og The Wailers opptre på en fredskonsert i Kingston. Tre dager før konserten ble Bob Marleys bolig stormet av et uvisst antall maskerte menn som skjøt alt som rørte seg. Bob Marley ble truffet i albuen, mens hans kone ble skutt i hodet men overlevde utrolig nok. Tre dager senere sto Bob Marley på scenen. Der viste han frem sitt tre dager gamle skuddsår, og fortsatte å spre sitt budskap om samhold og "One Love". Etter drapsforsøket på Bob Marley flyttet han til London. Der bodde han i 14 måneder før han returnerte til Jamaica med et enda mer revolusjonerende budskap enn tidligere. Det kommer godt fram på albumene "Survival" og "Uprising". I 1980 spilte Bob Marley og The Wailers i Harare på Zimbabwes løsrivelsesdag fra Storbritannia. Både Prins Charles og Robert Mugabe var til stede.

Marley var en av flere reggae-musikere som var knyttet til religionen rastafarianisme, og en av hans tekster er utgitt på norsk i antologien Svart Messias (2011) som omfatter tekster fra ulike afroamerikanske religiøse retninger.

De siste årene og død[rediger | rediger kilde]

Bob Marley fikk hudkreft i 1977. Kreften spredte seg og Marley fikk to hjerneslag før han døde 11. mai 1981 i Florida.

Han var Rastaman fra han var 21 år til sin død, 36 år gammel. Bob Marley oppnådde stor internasjonal suksess, til tross for at han bare var internasjonalt kjent i sju år mens han levde. I 1979 lagde han sitt eget studio og plateselskap, "Tuff Gong", i Kingston. Tuff Gong har vært brukt av mange forskjellige reggaeartister.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Bob Marley – sitater