Bob Marley
| Bob Marley Nesta Robert Marley |
|||
|---|---|---|---|
Bob Marley under en konsert i Zürich i 1980
|
|||
| Født | 6. februar 1945 Nine Mile, Saint Ann, Jamaica |
||
| Død | 11. mai 1981 (36 år) Miami, Florida, USA |
||
| Yrke | musiker, låtskriver, aktivist | ||
| Kallenavn | Tuff Gong | ||
| Sjanger | Reggae, ska, rocksteady | ||
| Instrument | vokalist, gitar, piano, saxofon, perkusjon | ||
| Aktive år | 1962–1981 | ||
| Plateselskap | Studio One, Upsetter, Tuff Gong | ||
| Nettsted | bobmarley.com | ||
| Tidligere band | |||
| Bob Marley & The Wailers Wailers Band The Upsetters I Threes |
|||
| Notable instrument(er) | |||
| Gibson Les Paul Special | |||
|
|
|||
Nesta Robert "Bob" Marley (født 6. februar 1945, død 11. mai 1981) var en jamaicansk reggaemusiker, men kjent for Reggae. Han ble født i en liten landsby i Saint Ann Parish, Jamaica. Han var gitarist og vokalist i musikkgruppene ska, rocksteady og reggae-gruppene The Wailers (1963-1974) og Bob Marley & The Wailers (1974–1981). Marley er fortsatt den mest kjente og mestselgende reggae-musikeren i verden med over 75 millioner solgte album.[1] Han er også kjent for å ha hjulpet til å spre både jamaikansk musikk og rastafaribevegelsen.[2]
Han spelte på Hortenfestivalen i 1978.[3]
Innhold |
Tidlig liv[rediger]
Faren Norval Sinclair Marley ble født i Jamaica i 1895 av britiske foreldre fra Sussex. Norval hevdet å ha vært offiser i the colonial Caribbean army, noe han aldri var i følge The Guardian.[4] Norval var en hvit marineoffiser og kaptein i den jamaicanske marinen. Han giftet seg med Cedella Booker, en farget atten år gammel jamaicaner. Norval bidro økonomisk til kona og barna selv om han sjelden så dem, siden han var ute på mange lange turer. Bob var 10 år gammel da faren døde av et hjerteinfarkt i 1955, 70 år gammel.
Bob ble under oppveksten utsatt for fordommer på grunn av opphavet sitt. Han og familien flyttet til Kingston etter at Norval døde. Bob ble igjen utsatt for mobbing på grunn av sin høyde, han var 163 cm høy og ble ikke godtatt av hverken de hvite eller svarte fordi han var mulatt. Han fikk rykte på seg for å ha en enorm psykisk styrke som gjorde at han fikk kallenavnet «Tuff Gong».
Bob Marley ble kjent med Neville «Bunny» Livingston, senere kjent som Bunny Wailer, som han begynte å spille musikk med. Bob sluttet på skolen som 14-åring for å begynne som lærling hos den lokale sveiseren. På fritiden spilte Bob musikk sammen med Livingston og Joe Higgs, en lokal musiker som hadde gått over til rastafari. Higgs er en av Bob Marleys mange mentorer, under en øving med Higgs møtte Marley og Livingston Peter McIntosh, som senere skulle bli kjent som Peter Tosh. McIntosh hadde de samme musikalske ambisjonene som Livingston og Marley.
Karriere[rediger]
I 1962 spilte Marley inn sine to første singler, «Judge Not» og «One Cup of Coffee», med musikkprodusenten Leslie Kong. Dette er sanger som senere ble gitt ut under pseudonymet Bobby Martell, men tiltrakk seg veldig liten oppmerksomhet. Det var senere da Bob, Bunny og Peter begynte å spille hos den velkjente produseren Lee «Scratch» Perry at de fikk sin første nummer en-hit på Jamaica med låta «Simmer Down» i 1966. På starten av 1970-tallet fikk trioen som kalte seg the Wailers fart på sin musikalske karriere; trommeslageren i Perrys studioband, Carlton Barrett, og bassisten Aston "Familyman" Barrett ble fullverdig medlemmer av The Wailers sammen med grunnleggerne Peter, Bob og Bunny. Til bandets store frustrasjon solgte Perry demoene deres til Storbritannia uten The Wailers' godkjenning. The Wailers forlot produseren i sinne, men Chris Blackwell, grunnleggeren av Island Records, hørte disse opptakene i England og ville straks signere kontrakt med The Wailers. I 1973 kom deres debutalbum "Catch A Fire", og senere samme år kom albumet "Burning" som blant annet inneholder "Get Up, Stand Up" og "I Shot The Sheriff". Etter dette ble The Wailers et populært reggaeband både i Storbritannia og på Jamaica.
I 1974 besluttet Peter Tosh og Bunny Wailer å satse på egen solokarriere, og Marley erstattet dem ved å bringe inn sin kone, Rita Marley, Judy Mowatt og Marcia Griffiths som koretrioen "I Threes". Året etter kom Bob Marley og The Wailers med albumet "Natty Dread", som inneholder flere av deres mest kjente låter, blant annet "No Woman, No Cry", "Rebel Music" og "Lively Up Yourself". Albumet ble en kjempestor suksess internasjonalt.
I 1976 ble albumet "Rastaman Vibration" utgitt. I desember samme år skulle Bob Marley og The Wailers opptre på en fredskonsert i Kingston. Tre dager før konserten ble Bob Marleys bolig stormet av et uvisst antall maskerte menn som skjøt alt som rørte seg. Bob Marley ble truffet i albuen, mens hans kone ble skutt i hodet men overlevde utrolig nok. Tre dager senere sto Bob Marley på scenen. Der viste han frem sitt tre dager gamle skuddsår, og fortsatte å spre sitt budskap om samhold og "One Love". Etter drapsforsøket på Bob Marley flyttet han til London. Der bodde han i 14 måneder før han returnerte til Jamaica med et enda mer revolusjonerende budskap enn tidligere. Det kommer godt fram på albumene "Survival" og "Uprising". I 1980 spilte Bob Marley og The Wailers i Harare på Zimbabwes løsrivelsesdag fra Storbritannia. Både Prins Charles og Robert Mugabe var tilstede. Dette var et stort øyeblikk for Bob Marley, å oppleve at Afrika løsriver seg fra kolonimaktene.
Marley var en av flere reggae-musikere som var knyttet til religionen rastafarianisme, og en av hans tekster er utgitt på norsk i antologien Svart Messias (2011) som omfatter tekster fra ulike afroamerikanske religiøse retninger.
De siste årene og død[rediger]
Bob Marley fikk hudkreft i 1977. Kreften spredte seg og Marley fikk to hjerneslag før han døde 11. mai 1981 i Florida. Bob Marley vil bli husket som den store reggaeambassadøren og menneskerettighetsforkjemperen han var. Han var Rastaman fra han var 21 år til sin død, 36 år gammel. Bob Marley oppnådde stor internasjonal suksess, til tross for at han bare var internasjonalt kjent i sju år mens han levde. I 1979 lagde han sitt eget studio og plateselskap, "Tuff Gong", i Kingston. Tuff Gong har vært brukt av mange forskjellige reggaeartister. Verdt å nevne er Marleys barndomsvenn Burning Spear og Alpha Blondy. Det sies også at Bob Marley skal ha brukt store pengesummer på matstasjoner rundt i de mest trengende slumområdene på Jamaica.[trenger referanse] Han er i dag nærmest symbolet på Rastafari og reggaemusikk.
Diskografi[rediger]
- 1970 – Soul Rebels
- 1973 – Catch a Fire
- 1973 – Burnin'
- 1974 – Natty Dread
- 1975 – Bob Marley and The Wailers LIVE
- 1976 – Rastaman Vibration
- 1976 – Live at the Roxy
- 1977 – Exodus
- 1978 – Kaya
- 1978 – Babylon By Bus
- 1979 – Survival
- 1980 – Uprising
- 1983 – Confrontation
Referanser[rediger]
- ^ «Michael Jackson, Elvis Presley Are Top-Earning Dead Musicians», Rolling Stone, 2012-11-01. Besøkt 2013-01-30
- ^ 2007 Pop Conference Bios/Abstracts. Experience Music Project and Science Fiction Museum and Hall of Fame (2007).
- ^ Da reggaemusikken kom til Norge
- ^ Bob Marley: the regret that haunted his life
Eksterne lenker[rediger]
 |
Wikiquote: Bob Marley – sitater |
- Mal:Commons category-inline
- Offisielt nettsted
- (en) Bob Marley i Internet Movie Database
- Bob Marley at Rolling Stone
- Showcase: Bob Marley by James Estrin, The New York Times, 18 May 2009
