Dagen H

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Omleggingen til høyretrafikk på Kungsgatan i Stockholm 3. september 1967.

Dagen H (H = høyre, svensk höger) betegner den 3. september 1967 da Sverige innførte høyrekjøring.

Historie[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1955 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemning om innføring av høyrekjøring, men 82,9 % av befolkningen i Sverige stemte da imot innføringen.

Riksdagen fattet likevel den 10. mai 1963 beslutningen om å innføre høyrekjøring. Startpunktet ble satt til 3. september 1967, klokka 5.00 om morgenen, og man startet forberedelsene. Det første som ble gjennomført, var trykking av rikt og utførlig informasjonsmateriale som ble fordelt til alle innbyggere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ettersom det ennå fantes veldig liten trafikk over grensene mellom nabostatene, var det nesten betydningsløst på hvilken side på veien man beveget seg. Også i den svensk-norske unionen fra 1814 hadde Norge høyrekjøring (stadfestet i vegloven av 1824), mens Sverige hadde venstrekjøring.[1] På 1900-tallet økte imidlertid mobiliteten, tallet på biler steg og samtidig opplevde man mer trafikk over grensene til nabolandene, områder hvor man hadde høyrekjøring. Også derfra reiste det folk inn i Sverige og det inntraff bilulykker, ettersom de besøkende ikke var vant til venstrekjøring.

Kjøretøyer i Sverige[rediger | rediger kilde]

De svenske bilene hadde gjennomgående rattet på venstre side, likesom bilene i landene med høyretrafikk, noe som også gjaldt importerte biler fra Storbritannia. Rattet på venstre side, dvs. ut mot siden av kjørebanen, vanskeliggjorde forbikjøringer.

Motsetningsvis hadde bussene dørene på venstre og rattet på høyre side. Etter beslutningen om innføring av høyrekjøring begynte man å bygge busser med dører på begge sider slik at de kunne benyttes både ved venstre- og høyrekjøring.

Etter omleggingen ble venstrebussene gitt bort til Pakistan og Kenya.

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

Allerede en stund før startskuddet den 3. september 1967, klokka 5.00 hadde man begynt å forberede veiene. Ny markering ble lagt på veiene og trafikkskiltene ble plassert på den andre siden, men disse var tildekket inntil Dagen H.

Den 2. september, om ettermiddagen, ble all privat trafikk forbudt. Forbudet varte til 3. september. Hver by bestemte selv tidsintervall for begynnelse og slutt for kjøreforbudet før og etter høyretrafikkomleggingen. Bilene som fikk kjøre under dette tidsrommet måtte stanse på veien et kvarter før klokka fem. Nettopp klokka fem ble trafikantene oppfordret til å kjøre over på høyre side, hvor de skulle vente til klokka 5.15. Da fikk de kjøre videre – nå på høyre side.

Trikker[rediger | rediger kilde]

I mange byer betydde høyrekjøringsomleggingen slutten for sporvognstrafikken. Bare Göteborg og Norrköping beholdt trikkene sine. Stockholm fikk også tilbake noen linjer. I Malmö overlevde sporvognstraffikken til 1973.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Utgitt av Vegdirektoratet.