Rasmus Paludan
| Rasmus Paludan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. feb. 1702 Oslo | ||
| Død | 8. jan. 1759 (56 år) Kristiansand | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Rasmus Paludan (født 26. februar 1702 i Christiania, død 8. januar 1759 i Christianssand) var biskop i Christianssand Stift fra 1751–1759.
Utdanning og stillinger[rediger | rediger kilde]
Rasmus Paludan var sønn av Frederik Rasmussen og Anne Jacobsdatter. Han gikk på Christiania katedralskole frem til 1720. Så fullførte han prestestudiet på rekordtid ved Københavns Universitet fra april 1720 til desember 1721. Etter dette har han vært huslærer i flere år, frem til han i 1730 ble ordinert til tolvprest av Bartholomæus Deichman.
I denne perioden (fra 1733 til 1741) stod han som eier av Brennenga gård i Maridalen. Fra 1740 til 1743 virket han som prest i byen Stege og som prost på øya Møn.
I 1743 ble han stiftsprost i Christiania, en utnevnelse som ikke har gått upåaktet hen. Den tyske hoffpresten Bluhme ville anbefale Paludan til stillingen, mens biskopen på Sjælland, Peder Hersleb heller ville ha hospitalspresten Ivar Brink. Hersleb gav seinere uttrykk for sin misnøye på denne måten: «En Paludan blev Stiftsprovst i Christiania, en god ærlig Mand, men overmaade ulærd, paa dert Sted hvor de mange Anabaptister, Separatister og Herrnhuter, behøvedes en erfaren, klog og forsigtig Mand». Paludan klarte ikke å ta opp kampen mot herrnhut-presten Johannes Green i Aker, men måtte se at flere og flere menighetslemmer og lærere fant veien til Aker kirke.
Under kongebesøket i 1749 fikk Paludan ærestittelen konsistorialråd, og i 1751 ble han utnevnt som biskop i Christianssand. Denne stillingen hadde han til sin død.
Omdømme[rediger | rediger kilde]
Rasmus Paludan har ikke etterlatt seg noen skriftlige utgivelser. Vi finner noen skriftlige kilder i bispearkivet, noen hyrdebrev og noen uttalelser i forbindelse med høringer. I hyrdebrevene anbefaler lærerne å studere Speners katekismeforklaring. Han formante sogneprester og kapellaner til enighet og understreket at det ikke var nok å lære rett. Det er hjerte det kommer an på: «En uomvendt og ukristelig Lærere udretter lidet eller intet godt i den Meenighed ham er foresadt».
Han skal ha vært en flittig visitator i stiftets menigheter. I Andreas Fayes «Christianssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie» skildres han som «en godmodig og tjenstagtig Mand, der mente det godt og samvittighedsfuldt opfyldte sine Pligter, men som savnede sine Formænds Kraft og Myndighed».
Da Paludan i 1751 tok over bispeembetet i Christianssand ble han overrasket over hvor mange tiggere det var i bispedømmet. Forholdene var mye verre enn i Akershus, hvor han kom fra. Sammen med stiftamtmann Fredrik Georg Adeler begynte han derfor å arbeide for en mer effektiv fattighjelp. Men den nyutnevnte biskopen fikk også erfare at det ikke var lett å få gjort noe. Det var stor fattigdom, både i bygd og by, både ved sjøen og oppe i fjellbygdene. På sin første visitas talte Paludan til de mektigste og rikeste menn i hvert sogn om fattigstellet. Han ønsket å få fattigfolket inn på gårdene, så de fikk arbeid. -Men Paludans arbeid førte ikke til noen positive forbedringer, og det skjedde ikke noen bedringer før ut i 1780-årene.
Som biskop var han i 1753 sekretær for høringsutkastet fra stiftet i forbindelse med planene om å redigere kirkelovene.
Rasmus Paludan var gift tre ganger:
- 30. juli 1732 med Margrethe Garmann
- 24. mars 1743 med Johanne Fischer
- 10. oktober 1755 med Anna Margrethe Pohlmann
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Dansk biografisk Lexikon
- Helge Fæhn: Betenkninger fra geistligheten i Norge om kirkeordinansen 1607 og 2. bok av norsk lov 1687 (Oslo 1985)
- Maridalens venner: Brennenga gård
- Reidar Bolling: "Kyrkjeliv i Christianssands Stift i attande hundreåret" (Oslo, 1947)
| Forgjenger: Jacob Kærup |
Luthersk biskop av Kristiansand |
Etterfølger: Jens Christian Spidberg |