Randulf Dalland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Randulf Dalland
Randulf Dalland
Randulf Dalland på 1930-tallet
Født 4. mai 1900
Bergen
Død 9. november 1984 (84 år)
Ektefelle Anna Dalland
Yrke Rørlegger
Parti NKP
Nasjonalitet Norsk

Randulf Dalland (født 4. mai 1900 i Bergen, død 9. november 1984) var en norsk politiker for Norges Kommunistiske Parti. Han representerte Bergen på Stortinget i perioden 1945–1949.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Dalland arbeidde som rørlegger i Bergen fra 1915 til 1927. Han ble tidlig med i fagorganisasjonen og den kommunistiske ungdomsorganisasjonen. I det radikale miljøet i Bergen møtte han også Anna Paulson, eller Anna Dalland som hun ble hetende etter at de giftet seg. Hun var datter av Arbeidets kulturskribent Andreas Paulson, jobbet selv i avisen og var aktiv i arbeiderungdomsmiljøet.

Ekteparet fikk en datter, og familien etablerte seg i Odda, der Dalland drev egen rørleggerforretning. Fra 1927 var han medlem av NKP, og i flere år formann for partiet i Odda,[1] som den gang var en industribygd der NKP sto svært sterkt. Fra 1930 til 1932 redigerte Dalland stedets lokale NKP-avisen Hardanger Arbeiderblad, der også kona arbeidet. Han var medlem av Odda herredsstyre i årene 1932–1934.

Fra 1932 til 1935 var han sekretær i fagopposisjonen på Vestlandet, samtidig som han var journalist i NKPs avis Arbeidet. Fra 1935 til 1937 var han innvalgt i Bergen bystyre.

I årene 1935–1937 studerte Dalland ved Kominterns såkalte Lenin-skole i Moskva.[2] Han avbrøt imidlertid den ordinære utdanningen fordi han ville kjempe mot Franco i Spania, og fikk sammen med andre frivillige opplæring og offiserskurs ved en militærskole i byen Rjazan sør for Moskva.[3]

I begynnelsen av 1937 reiste han via Sverige og Frankrike til Spania. Kona og datteren hadde fulgt ham til Moskva, og fortsatte livet der etter at mannen var dratt i krigen. I Spania sluttet Dalland seg til den 11. internasjonale brigade, der han tjenestegjorde som løytnant i en sambandsavdeling.[4] På et oppdrag bak fiendens linjer på Madrid-fronten blei han i juni 1937 tatt til fange, fengsla - og dømt til døden. Politisk og diplomatisk blei det arbeidet for å få ham fri, og i 1940 blei han til slutt utvist fra Spania.

Etter å ha blitt løslatt fra Francos fangehull klarte Dalland å ta seg til Storbritannia, der han under andre verdenskrig tjenestegjorde i den norske brigaden i Skottland fra juni 1940. Ved radioapparatet i militærleiren fikk han overraskende livstegn fra familien: Dalland skjønte brått at det var konas stemme han hørte fra Radio Moskva. Der hadde Anna Dalland fått en sentral rolle i løpet av årene de hadde vært adskilt.

Det gikk ennå år før Dalland så kone og datter igjen. Han ble dimittert fra militæret i november 1945, omtrent på samme tid som kona kunne forlate Moskva og reise tilbake til hjemlandet.

I Norge blei Dalland valgt inn på Stortinget i det første etterkrigsvalget, da NKP fikk 11 mandater. Han var medlem av Lagtinget og militærkomiteen. Fra 1950 til 1965 var han partisekretær i NKP. Dalland arbeidet også en periode som journalist i NKPs hovedorgan Friheten.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 66. Norske frivillige i Spania, Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo 1938
  2. ^ Side 369. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  3. ^ Side 198. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  4. ^ Side 199. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  5. ^ Digitalarkivet: Oslo, Adressebok, 1960-1961, side 299, venstre spalte
    Digitalarkivet: Oslo, Adressebok, 1970-1971, side 297, høyre spalte

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Terje Nordby (red.): Storting og regjering 1945–1985. Biografier, Kunnskapsforlaget 1985.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]