Randulf Dalland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Randulf Dalland
Randulf Dalland
Randulf Dalland på 1930-tallet
Født 4. mai 1900
Bergen
Død 9. november 1984 (84 år)
Ektefelle Anna Dalland
Yrke Rørlegger
Parti NKP
Nasjonalitet Norsk

Randulf Dalland (født 4. mai 1900 i Bergen, død 9. november 1984) var en norsk politiker for Norges Kommunistiske Parti. Han representerte Bergen på Stortinget i perioden 1945–1949.

Dalland arbeidde som rørlegger i Bergen fra 1915 til 1927. Deretter hadde han fram til 1932 egen rørleggerforretning i Odda.

Han ble tidlig med i fagorganisasjonen og den kommunistiske ungdomsorganisasjonen. I 1927 ble han medlem av NKP, og var i flere år formann for partiet i Odda.[1] Fra 1930 til 1932 redigerte han NKP-avisen Hardanger Arbeiderblad. Fra 1932 til 1935 var han sekretær i Fagopposisjonen på Vestlandet, samtidig som han var journalist i NKPs avis Arbeidet. Han var medlem av Odda herredsstyre 1932–34 og Bergen bystyre 1935–37.

I årene 1935–1937 studerte han ved Kominterns såkalte Lenin-skole i Moskva.[2] Han avbrøt imidlertid den ordinære utdanningen fordi han ville kjempe mot Franco i Spania, og fikk sammen med andre frivillige opplæring og offiserskurs ved en militærskole i byen Rjazan sør for Moskva.[3]

I begynnelsen av 1937 reiste han via Sverige og Frankrike til Spania, og sluttet seg til den 11. internasjonale brigade. Der tjenestegjorde han som løytnant i en sambandsavdeling.[4] På et oppdrag bak fiendens linjer på Madrid-fronten blei han i juni 1937 tatt til fange, fengsla - og dømt til døden. Politisk og diplomatisk blei det arbeidet for å få ham fri, og i 1940 blei han til slutt utvist fra Spania.

Under andre verdenskrig var han med i den norske brigaden i Skottland fra juni 1940. Han blei dimittert i november 1945.

Dalland blei valgt inn på Stortinget i det første etterkrigsvalget, da NKP fikk 11 mandater. Han var medlem av Lagtinget og militærkomiteen. Fra 1950 til 1965 var han partisekretær i NKP.

Han var gift med Anna Dalland, under krigen kjent som den norske stemmen i Radio Moskvas sendinger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 66. Norske frivillige i Spania, Internasjonalt Arbeiderforlag, oslo 1938
  2. ^ Side 369. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  3. ^ Side 198. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  4. ^ Side 199. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Terje Nordby (red.): Storting og regjering 1945–1985. Biografier, Kunnskapsforlaget 1985.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]