Pam Grier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pam Grier ved konvensjonen L6 i 2009.

Pamela Suzette «Pam» Grier (født 26. mai 1949) er en amerikansk skuespiller. Hun ble kjent tidlig på 1970-tallet etter å ha spilt i en rekke av moderat suksessfulle exploitationfilmer i sjangeren kvinner-i-fengsel og blaxploartasjon som Foxy Brown (1974). Hennes karriere ble revitalisert i 1997 etter hennes rolle i den ikoniske Quentin Tarantinos film Jackie Brown. Hun fikk grunnet denne en nominasjon for Golden Globe som beste skuespillerinne. Hun har også blitt nominert for en SAG foruten også en Satellite Award for samme film. Nettstedet Rotten Tomatoes har rangert henne som den nest største kvinnelige actionhelt i filmhistorien. [1] Regissør Quentin Tarantino har bemerket at hun kan være den første kvinnelige actionstjerne i filmhistorien. [2]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Grier ble født i Winston-Salem, Nord-Carolina, datter av Gwendolyn Sylvia (født Samuels), hjemmehjelp og sykepleier, og Clarence Ransom Grier,Jr., mekaniker og teknisk sersjant i det amerikanske flyvåpenet. Hun har en søster og en bror. [3] Da hun var 6 år gammel ble hun voldtatt av to gutter mens hun var etterlatt uten tilsyn i sin tantes hus. «Det tok lang tid å behandle smerten fra det,» har hun sagt. «Du forsøker å behandle det, men du kommer aldri skikkelig over det. Og ikke bare meg; hele min familie måtte utholde mye skyld og sinne for at noe slikt skjedde med meg.» [4] På grunn av sin fars militære karriere måtte familien hyppig skifte hjem i løpet av hennes barndom, og fra slike ulike steder som England inntil familien til sist ble fastboende i Denver, Colorado, hvor hun gikk på East High School. I Denver deltok hun i ulike teaterproduksjoner og deltok i en skjønnhetskonkurranse for å skaffe seg penger til å gå på videregående skole ved Metropolitan State College. I motsetningen til hva som har blitt hevdet, er hun ikke kusinen til fotballstjernen i National Football League Roosevelt Grier eller ishockeyspilleren Mike Grier.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Grier flyttet til Los Angeles i California i 1967, hvor hun i begynnelsen arbeidet som resepsjonist for filmselskapet American International Pictures (AIP). Hun ble oppdaget av regissøren Jack Hill, som lot henne spille i sin kvinne-i-fengsel-film The Big Doll House (1971), og The Big Bird Cage (1972). Mens hun var under kontrakt med AIP, spilte hun i en rekke tidlige blaxploartasjonfilmer (afroamerikanske eksploateringfilmer) hvor hun forestilte sterke, modige og selvsikre kvinner. Den første filmen var Jack Hills Coffy (1973), hvor hun spilte en sykepleier som søkte hevn over narkotikalangere; henne figur ble markedsført i traileren som «baddest one-chick hit-squad that ever hit town!» Filmen, som var fylt med seksuelle og voldelige elementer som var typisk for sjangeren, ble en suksess på kinoene, og Grier ble kjent som den første afroamerikanske kvinne som hadde hovedrollen i en actionfilm ettersom hovedroller i tidligere blaxploartasjonfilmer var menn. I sin anmeldelse av Coffy, skrev filmkritikeren Roger Ebert at Grier var en skuespiller med «et vakkert ansikt og en forbausende form» og at hun eide en form for «fysisk liv» som andre kvinnelige skuespillere manglet. [5] Grier gikk videre til å spille tilsvarende figurer i andre filmer fra AIP: Foxy Brown (1974), Friday Foster, og Sheba, Baby (begge i 1975).

Da interessen for blaxploartasjonfilmer ebbet ut gikk Grier over til andre, men mindre roller i en rekke år. Hun fikk gradvis bedre roller på 1980-tallet, inkludert som en prostituert i Fort Apache the Bronx (1981), som en heks i Something Wicked this Way Comes (1983), og som Steven Seagals detektivpartner i Above the Law (1988). Hun hadde en tilbakevendende rolle i TV-serien Miami Vice fra 1985 til 1989, og gjorde en rekke gjesteopptredener i TV-serier som Martin, Night Court og Fresh Prince of Bel Air, og hadde også en tilbakevendende rolle i TV-serien Crime Story mellom 1986 og 1988. Hennes rolle i filmen Rocket Gibraltar (1988) ble fjernet grunnet at filmens regissør, Daniel Petrie, fryktet «ettervirkninger fra flerkulturelle kjærlighetsscener». [6] Hun opptrådte også i Sinbad, Preston Chronicles, Cosby med familie, The Wayans Bros., og Mad TV. I 1994 spilte Grier i Snoop Doggs video for «Doggy Dogg World», hans tredje singel.

På slutten av 1990-tallet var Grier en del av besetningen i Showtimes TV-serie Linc's, en komedie basert i en bar i Washington D.C. som gikk i to sesonger før den ble nedlagt. Hennes store gjennombrudd var i 1997 med tittelrollen i Quentin Tarantins Jackie Brown, en film som delvis var en hyllest til hennes blaxploartasjonfilmer på 1970-tallet. Siden har hun opptrådt på betalekanalens TV-serie The L Word som figuren «Kit Porter» og har tidvis vært innom TV-serien Law & Order: Special Victims Unit (hvor hun har hatt en gjentagende rolle).

I 2010 begynte hun i en gjentagende rolle i science-fiction-serien Smallville som skurken «Amanda Waller», også kjent som «Den hvite dronning», hovedagent for Checkmate, et byrå for hemmelige operasjoner. Hun dukket også opp som venn og kollega av Julia Roberts' collegeprofessor i den romantiske komedien Larry Crowne (2011).

I 2010 skrev hun (sammen med Andrea Cagan) sin selvbiografi, Foxy: My Life in Three Acts. [7]

Personal liv[rediger | rediger kilde]

Grier har aldri giftet seg og har ingen barn. Hun var sammen med basketspilleren Kareem Abdul-Jabbar tidlig på 1970-tallet og hadde en 18 måneders affære med skuespilleren og komikeren Richard Pryor i tiden 1976–77. Hun var også romantisk knyttet til skuespilleren og komikeren Freddie Prinze in the 1970s. [7] I 1998 var hun knyttet til musikkdirektøren Kevin Evans, men det ble avsluttet i 1999. Fra 2000 til 2008 var hun sammen med markedsdirektøren Peter Hempel.

Hun mottok en æresdoktorgrad fra University of Maryland Eastern Shore i 2011 og mottok en tilsvarende ære fra Langston University i 2011. Hun har startet Pam Grier Community Garden and Education Center sammen med National Multicultural Western Heritage Museum.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

År Tittel Rolle Notes
1970 Beyond the Valley of the Dolls Festdeltager
1971 The Big Doll House Grear
Women in Cages Alabama
1972 Hit Man Gozelda
The Big Bird Cage Blossom
Cool Breeze Mona
1973 Black Mama, White Mama Lee Daniels
Scream Blacula Scream Lisa
Coffy Coffy
The Twilight People Ayesa, the Panther Woman
1974 The Arena Mamawi
Foxy Brown Foxy Brown
1975 Sheba, Baby Sheba Shayne
Bucktown Aretha
Friday Foster Friday Foster
1976 Drum Regine
1977 Greased Lightning Mary Jones
1981 Fort Apache, The Bronx Charlotte
1983 Something Wicked This Way Comes Heks
Tough Enough Myra
1984 The Vindicator Hunter
1985 On the Edge Cora
1985–1989 Miami Vice Valerie Gordon (gjentagende)
1987 The Allnighter Sersjant McLeesh
1988 Above the Law Delores 'Jacks' Jackson
1989 The Package Ruth Butler
1990 Class of 1999 Ms. Connors
1991 Bill & Ted's Bogus Journey Fru Wardroe
1993 Posse Phoebe
1996 Mars Attacks! Louise Williams
Escape from L.A. Hershe Las Palmas
Original Gangstas Laurie Thompson
1997 Jackie Brown Jackie Brown Nominert — Boston Society of Film Critics Award for beste skuespiller
Nominert — Golden Globe Award for beste skuespillerinne
Nominert — London Film Critics Circle Award for årets kvinnelige skuespiller
Nominert — Los Angeles Film Critics Association Award for beste kvinnelige skuespiller
Nominert — Las Vegas Film Critics Society Award for beste skuespillerinne
Nominert — NAACPs pris for beste skuespillerinne i en spillefilm
Nominert — National Board of Review Award for beste skuespillerinne
Nominert - National Society of Film Critics Award for beste skuespillerinne
Nominert — Oklahoma Film Critics Circle Award for beste skuespillerinne
Vant — San Diego Film Critics Society Award for beste skuespillerinne
Nominert — Satellite Award for beste skuespillerinne
Nominert — Saturn Award for beste skuespillerinne
Nominert — Screen Actors Guild Award for framragende framføring av kvinnelig skuespiller i en ledende rolle
Nominert — Seattle Film Critics Award for beste skuespillerinne
Nominert — Silver Bear for beste skuespillerinne
Nominert — Southeastern Film Critics Association Award ffor beste skuespillerinne
Fakin' da Funk Annabelle Lee
1999 Holy Smoke! Carol
In Too Deep Det. Angela Wilson
Linc's Nominert — NAACPs pris som framragende skuespillerinne i en komedieserie (1999–2000)
Jawbreaker Detektiv Vera Cruz
2000 Snow Day Tina
3 AM Nominated — Black Reel Award for beste skuespiller i en TV-serie
Nominert — NAACPs pris som framragende skuespillerinne i en komedieserie
Wilder Detektiv Della Wilder
Happily Ever After: Fairy Tales for Ever Child Nominert — Daytime Emmy Award for framragende utøver i en tegnefilm
2001 Ghosts of Mars Kommandant Helena Braddock
Bones Pearl Nominated — Black Reel Award for beste skuespillerinne i en spilelfilm
2002 The Adventures of Pluto Nash Flura Nash
Law & Order: Special Victims Unit Asst. US Attorney Claudia Williams Nominert — NAACPs pris som framragende skuespillerinne i en dramaserie (2003–2004)
2004–2009 The L Word Kate «Kit» Porter Nominert — NAACPs pris som framragende skuespillerinne i en dramaserie (2005–2006, 2008)
2005 Back in the Day Fru Cooper
2008 Ladies of the House Birdie Fjernsynsfilm
2010 Smallville Agent Amanda Waller Tre episoder: «Absolute Justice», «Checkmate» og «Sacrifice»
Just Wright Janice Wright
The Invited Zelda
2011 Larry Crowne Frances
2012 The Man with the Iron Fists TBA

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • «Long Time Woman» (1971, fra filmen The Big Doll House)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Total Recall: The 25 Best Action Heroines of All Time». Rotten Tomatoes.
  2. ^ Tarantino kom med denne kommentaren i et intervju i forbindelse med promoteringen av Jackie Brown i talkshowet Charlie Rose.
  3. ^ «Virginian-Pilot Archives»
  4. ^ Petkovic, John (18. september 2010): «Pam Grier, queen of 1970s blaxploitation films, speaks in Cleveland on her book tour». The Plain Dealer, cleveland.com.
  5. ^ «RogerEbert.com». Coffy.
  6. ^ «JerryattheMovies». Foxy Brown and Elmer Gantry? Nay, nay
  7. ^ a b Lee, Felicia R. (4. mai 2010): «Pam Grier's Collection of Lessons Learned». The New York Times.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]