Quechuafolket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Quechuafolket lever i Andesfjellene i Sør-Amerika, i Perú, Bolivia, Ecuador, Chile og Argentina, og utgjør en befolkning på mellom 10 og 13 millioner. Quechuaene blir definert ved språket sitt, quechua, det samme som deres antatte forfedre, inkafolket, snakket. "Quechuaer" kan derfor referere til flere forskjellige etniske grupper. Quechuafolket lever av jordbruk og fedrift. Det er i dette området poteten har sitt opphav. Lama og alpakka blir holdt som husdyr og gir både transport, ull og kjøtt.

Quechuafolket lever tradisjonelt i pakt med naturen. Det vil si at de ikke bruker mer av den enn at den kan gi det samme hvert eneste år i generasjoner. I hele Latin-Amerika er en i ferd med å ødelegge naturgrunnlaget gjennom plantasjedrift, ødeleggelse av regnskogen og rovdrift på fiskeressursene i havet. Livsgrunnlaget for den fattige urbefolkningen er under sterkt press.

Historie[rediger | rediger kilde]

1400- og starten på 1500-tallet erobret inkafolket nabofolkene og innlemmet dem i sitt eget rike. Inkafolket utgjorde cirka 6 millioner mennesker da spanjolene kom til området deres tidlig på 1500-tallet. På den tida var det borgerkrig i inkariket, og innbyggerne ble et lett bytte for de spanske erobrerne. På bare 30 år hadde cirka 5 million indianere dødd på ulike måter. Inkakulturen ble så godt som utryddet, men språket overlevde sammen med nabofolkenes levemåte og tradisjoner.

Inkafolket stod over nesten alle andre folk i verden i kunsten å bygge i stein. Festningsbyen Macchu Picchu, som ligger 2800 meter over havet i det som nå er Peru, var bygd så utilgjengelig at spanjolene ikke fant den. Først i 1911 ble denne vakre byen oppdaget av en nordamerikaner. Ellers vet vi at vevekunst, metallsmedkunst og keramikk hadde et høyt nivå i dette området.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]