Pion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pion eller 'pi-meson (π-meson') er i partikkelfysikken et felles navn på tre subatomære partikler: π0, π+ og π. Pioner er de letteste mesonene og spiller en viktig rolle når man skal forklare "lav-energi egenskapene" til fargekraften.

Pioner har 0-spinn, og består av førstegenerasjons kvarker. Det finnes tre forskjellige π-mesoner:

  • Pi pluss+, 139.6 MeV/c2): Består av en opp-, og en anti-nedkvark (u \bar d), og henfaller til et anti-myon og et myon-nøytrino, eller et positron og et elektron-nøytrino:

\pi^+\to\mu^++\nu_\mu,~~~~\pi^+\to e^++\nu_e

  • Pi minus, 139.6MeV/c2): Antipartikkelen til π+, og består dermed av en anti-opp- og en nedkvark (\bar u d), og henfaller til et myon og et anti-myon-nøytrino, eller et elektron og et anti-elektron-nøytrino:

\pi^-\to\mu^-+\bar{\nu}_\mu,~~~\pi^-\to e^-+\bar{\nu}_e

  • Pi null0, 135 MeV/c2): Det interessante med denne partikkelen er at den er sin egen antipartikkel. Kvarkoppbyggingen er opp-, anti-opp minus ned-, anti-ned, dividert på kvadratroten av 2: \mathrm{\frac{u\bar{u} - d \bar{d}}{\sqrt{2}}}

Den henfaller til to fotoner, eller ett foton og et elektron-, positronpar:
π0 > 2γ ELLER π0 > γ + e + e+