Portal:Europa/Utvalgt artikkel/oktober

Væringer - Gjester fra over sjøen, av Nicholas Roerich (1899).

Væring (norrønt væringjar, flertall av substantivet várar = løfte, ed) er en felles norrøn betegnelse på de menn som tjenestegjorde i vaktstyrken hos keiseren av Miklagard (Konstantinopel). Væringer var en form for leiesoldater på 900-tallet og 1000-tallet.

Væringer som begrep er beslektet eller overlappende med begrepet varjager, «de edsvorne», (ukrainsk og russisk: Варяги, Varjahy / Varjagi ) som var de menn som drev handel østover og sørover på de russiske elvene, eller drev plyndring som vikinger. Arkeologiske funn på Gotland i form av utenlandske mynter tyder på et vestlig senter for denne handelen og at handelen var betydelig. Man kan den dag i dag se spor etter Væringer i Istanbul, ved å se runer i Hagia Sofia.