Politivold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Politivold er en betegnelse på voldsbruk fra politiets side. Ved siden av militærvesenet er politiet vanligvis den eneste institusjonen med lovfestet myndighet til autorisert maktbruk. For de fleste stater er denne lovfestede myndigheten geografisk begrenset til statens grenser.

Begrepets innhold er omstridt; dels brukes det om all voldsbruk fra politiet, dels brukes det om overdreven voldsbruk. Når vold er overdreven så vil det ofte være snakk om illegitim vold. På grunn av uklarhet i begrepets innhold så kan en part i en konflikt ønske å bruke uttrykket for å indikere at det har skjedd en illegitim utøvelse av vold, der det imidlertid kan ha vært snakk om legitim bruk av vold[1]. På den andre siden benyttes begrepet til å beskrive ulovlig vold fra politiets side, eventuelt vold som oppfattes som ulovlig.[2]

Politivold i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er politivoldsakene i Bergen1970- og 80-tallet trolig det mest omfattende tilfellet av politivold i nyere tid. Bare en liten del av anmeldte tilfeller av politivold i Norge ender med domfellelse.

Statistikken i slike saker viser at det er svært vanskelig å nå frem. Første halvår 2008 behandlet Spesialenheten for politisaker 485 saker og i 3 prosent av tilfellene førte anmeldelsen til påtaleavgjørelsene slik som forelegg, siktelse, tilståelsesdom eller tiltale. En del saker ble ikke avgjort ved spesialenheten, men gikk til administrativ vurdering hos politimester eller sjef for særorgan. Dette skjedde i 19 tilfeller. Blant de som klager på behandling av saken var det kun tre som nådde frem, av 74 klager på Spesialenhetens avgjørelser ble disse opprettholdt i 71 saker.

Kjente enkeltsaker[rediger | rediger kilde]

USA[rediger | rediger kilde]

  • Los Angeles, California,USA 1991: Rodney King blir stanset for trafikkforseelse og pågrepet av LAPD-betjenter. Blir utsatt for grov vold. Hendelsen filmes. Betjentene blir senere frifunnet i rettsapparatet. Frifinnelsen fører til raseopptøyene i Los Angeles 1992.
  • Stark County,Ohio,USA 2006: Hope Steffey blir mishandlet av fetteren sin og ringer nødtelefon. Betjenter ankommer huset hennes, arresterer henne og fører henne til politistasjonen der hun blir brutalt avkledd og etterlatt naken i en varetektscelle i 6 timer. Hun blir senere dømt for å ha motsatt seg arrestasjon. Betjentene blir frifunnet for hendelsen. I ettertid har flere kvinner kommet frem og beskyldt betjenter i Stark Countys sheriffkontor for seksuell trakassering og seksualisert vold.
  • Shreveport, Louisiana,USA 2007: Angela Giarbano blir stoppet og brakt til politistasjonen mistenkt for fyllekjøring. Hun opptrer oppskaket og vanskelig. Etter en stund slår betjenten av kameraet. Når kameraet blir slått på igjen ligger Giarbano ille tilrett i en blodpøl på gulvet. Betjenten hevder at hun falt og slo seg. Betjenten får senere sparken fra politiet. Prøver viser at Giarbano ikke fyllekjørte.

Norge[rediger | rediger kilde]

  • Tonny Askevold ble 1. april 1990 pågrepet av en beruset politimann i av garasjene under en boligblokk på Gullhaugfeltet i Bærums Verk. Politimannen festet et grep rundt halsen på Askevold, og holdt det i rundt 10 minutter i henhold til egen forklaring.[3]
  • Demonstrasjoner mot Irak-krigen 23. mars 2003 ender i regelrett gateslag og politiet får senere kraftig kritikk av Amnesty International i Norge for sin voldsbruk.[4]
  • Tómasz Wacko døde av kvelning 5. juni 2003 i hagen utenfor sitt hus på Mysen etter at politiet tok halsgrep på ham etter påstått husbråk. Politimannen ble tiltalt for uaktsomt drap, men ble senere frikjent av tingretten på grunn av nødverge.[3]
  • Robert Michael Aconcha-Kohn ble 8. oktober 2004 brakt til Oslo legevakt etter å ha blitt pågrepet på hospitset Ansgar hotell i Oslo. Han ble før arrestasjonen beskrevet som rabiat, psykotisk og vanskelig å håndtere. Politiet valgte da å tre på mannen en anorakkhette for å hindre han i å spytte. Ved ankomst hos legevakten ble det påvist at vedkommende var død.
  • Eugene Ejike Obiora ble 7. september 2006 pågrepet da han klaget på et avslag på søknad om sosialhjelp og rettet trusler mot personalet på sosialkontoret. Politi ble tilkalt og under uklare omstendigheter omkom Obiora. Den rettsmedisinske rapporten sier at Obiora fikk strupehodet knust noe som kan ha ført til kvelning.[3]
  • Sophia Baidoo ble 12. oktober 1999 utsatt for fysisk vold og sjikane fra den samme politibetjenten som senere var involvert i hendelsen som førte til Eugene Ejike Obioras død i 2006. Politimannen ble tiltalt for å utvist utilbørlig opptreden, men frikjent i retten.[5][6]

Sverige[rediger | rediger kilde]

  • Osmo Vallo døde etter en voldsom pågripelse av politiet den 30. mai 1995 i Karlstad. I 1996 ble politimennene Christian Saax og Christian H.[7] dømt til 60 dagsbøter for voldsbruk fordi de lot politihunden bite Vollo. Etter en overfladisk obduksjon ble dødsfallet angitt som «plötsligt död vid polisingripande», noe som har sterke likhetstrekk med det som brukes i USA når mørke omkommer under arrestasjoner.[8] Vitneutsagn om hva som skjedde spriker, men beboere i området tilkalte politiet og disse lot politihunden angripe. Etter håndgemeng i en trappeoppgang ble han lagt ned og påsatt håndjern. På dette tidspunktet skal Vollo ha blitt livløs. Øyenvitner hevder at han ble sparket i ryggen, men senere obduksjoner og granskinger har konkludert med litt forskjellige forklaringsmodeller deriblant «exciterat delirium».[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bente Iversen (1. februar 1997). «Etisk søkelys på politimetoder». Forskningsmagasinet Apollon. Besøkt 7. mars 2007. 
  2. ^ Birthe Steen Hansen (20. februar 2007). «Dømt for politivold». Nettavisen. Besøkt 7. mars 2007. 
  3. ^ a b c Brandvold, Åse (tekst); Bratlie, Tom Henning (foto); Klassekampen: Har aldri fått unnskyldning, 26. mai, 2007
  4. ^ Politivold mot fredsdemonstrasjoner – også i Oslo
  5. ^ Solberg, Pål E (2006). «Mistenkt politimann var involvert i Baidoo-saken». Adresseavisen. ISSN 0805-3804.  2006-09-12
  6. ^ NTB (2001). «Politimann frifunnet i Baidoo-saken». Verdens Gang.  2001-08-28
  7. ^ Osmo Vallo – utredning om en utredning, SOU 2002:37.
  8. ^ Johnsson, Fredrik & Hansson, Kristofer (9. april 2006). «P3 Dokumentär - Basebolligan». Sveriges Radio P3: P3 Dokumentär. Besøkt 25. januar 2010. 
  9. ^ Amnesty International, årsrapport 1998