Eugene Ejike Obiora
Eugene Ejike Obiora (født 25. februar 1958, død 7. september 2006 i Trondheim) var en norsk statsborger, opprinnelig fra Nigeria. Han var eldst i en søskenflokk på 10, og bodde i Norge i over 20 år.[1] Han er kjent fordi han omkom mens han ble pågrepet av polititjenestemenn på Østbyen Servicekontor, der han var for å klage på et avslag på søknad om sosialhjelp. Etter at han hadde rettet trusler mot og fotografert personalet der, ble politi tilkalt, og under uklare omstendigheter omkom han i et basketak etter han først nektet å forlate området, deretter motsatte seg arrest. Saken skapte betydelig medieoppmerksomhet nasjonalt og lokalt, med anklager om overdreven maktbruk og rasisme, og opprørte afrikanske foreninger i Norge. Saken fikk ytterligere oppmerksomhet da det kom frem at politimannen som tok halsgrep på Obiora var involvert i Baidoo-saken i 1999, hvor en ghaneser ble lagt i bakken.[2]
Saken ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og spesialetterforskeren som gransket politimannen som tok livet av Obiora viste seg å selv være kollega med ham.[3] Dette forholdet vakte betydelig offentlig debatt.[4]
Innhold |
Dødsårsak
 |
Det var sammensatte årsaker til at Obiora døde. Døden inntrådte etter alt å dømme som følge av
surstoffmangel og reaksjoner på dette. Surstoffmangelen var forårsaket av Obioras egne anstrengelser for å sette seg i mot politiets pågripelse, kombinert med pusteproblemer etter press mot halsen, og ikke minst at han av politiet ble plassert i mageleie over en viss tid og med utøvelse av makt fra polititjenestemennenes side i denne stilling. |
 |
| – Fra Sammendrag av Riksadvokatens klageavgjørelse av 21. desember 2007, Riksadvokaten [1] | ||
Ifølge artikkelen Mageleie kan være livsfarlig i Aftenposten 6. juni 2007, side 18–19 sier obduksjonsrapporten (Nordrum og Haugen) følgende om dødsårsak: «Hendelsesforløpet taler for at avdøde, som trolig var i sterkt sinnemessig opprør, har kommet i en for åndedrettet meget kritisk situasjon ved at det først ble anlagt "halsgrep" og deretter ble lagt i mageleie iført håndjern». Artikkelen refererer videre til en tilleggsuttalelse fra rettsmedisinerne som sier at forsøk med friske personer viser at har man vært fastspent i mageleie i 3 minutter reduseres lungekapasiteten med 40 prosent. Obduksjonsrapporten viser også til engelsk litteratur der leiebetinget kvelning er beskrevet i forbindelse med politiarbeid, i psykiatrien og ved ambulansetransport.[5] Rapporten sier også at Obiora fikk strupehodet (skjoldbruskkjertelen) knust noe som kan ha ført til kvelning [6]
|
Riksadvokaten konstaterer at vilkårene for lovlig pågripelse av Obiora utvilsomt var til stede.
Med dette som utgangspunkt, har det springende punkt ved vurderingen av straffansvar vært om polititjenestemennenes samlede maktanvendelse var lovlig etter reglene i straffeloven § 48 tredje ledd, jf. annet ledd, jf. politiloven § 6. For at politiets bruk av makt ved pågripelser skal være lovlig, må den være nødvendig og ikke fremstå som ubetinget utilbørlig bedømt ut fra den konkrete situasjonen. |
|
| – Fra Sammendrag av Riksadvokatens klageavgjørelse av 21. desember 2007, Riksadvokaten [2] | ||
Det kan synes som om uttalelser til alle involverte, inkludert Riksadvokaten, omtaler surstoffmangel og pusteproblemer. I dagligtale omtales dette vanligvis som «kvelning». Riksadvokatens vurdering tar utgangspunkt i om vilkårene for lovlig pågripelse var tilstede og om straffansvar finnes etter bestemmelsene i straffeloven §§ 228 første og annet ledd, annet straffalternativ (legemsfornærmelse med dødsfølge), 229 tredje straffalternativ (legemsbeskadigelse med dødsfølge) og 239 (uaktsomt drap), i tillegg til straffeloven § 325 om grov uforstand i tjenesten. Straffansvar for forsettlig drap (§ 233), og ”ordinær” legemsbeskadigelse og legemsfornærmelse uten ansvar for dødsfølgen, er også vurdert.
Selv Riksadvokaten har konkludert med at det ikke forelå en pågripelsessituasjon hvor det kunne være lovlig å benytte virkemidler som kunne sette Obioras liv i fare.
De mener derimot at det er tilstrekkelig tvil om politimennene kan ha hatt tilstrekkelig kunnskaper om farene ved metodene de valgte å bruke, og at at tjenestemennene benyttet en arrestasjonsteknikk som de var opplært til å bruke. Spesielt at de ikke hadde kunnskaper om risikoen ved å anbringe agiterte personer i mageleie. De aktuelle politimennene har vært anmeldt 14 ganger tidligere for vold,[7] [8] hvorav politimannen som tok halsgrep er anmeldt for dette tre ganger tidligere.[9]De anmeldte politimennene er deretter ansett som uten straffeansvar av Riksadvokaten under henvisning til at han var ukjent med konsekvensene av maktbruken. Det er imidlertid kjent at de gjentatte ganger har vært involvert i lignende forhold. [9]
Fornyet aktualitet
Saken tok en ny dreining etter at bandet Samvirkelaget produserte en CD med sangen «Stopp volden» som navnga en av politimennene som deltok i aksjonen. Politiets Fellesforbund gikk til sak mot bandet i Trondheim tingrett for å få stoppet utgivelsen. Tingretten så ikke grunn til å stanse CD-en, men slo samtidig fast at det å offentliggjøre navnet på politimannen er ærekrenkende. Politiets Fellesforbund vurderer nå å saksøke Samvirkelaget for ærekrenkelse.[10] Sør-Trøndelag politikammer anmeldte 2. mai 2007 en blogg for ærekrenkelser for å ha identifisert den tidligere nevnte politimannen med navn og bilde i forbindelse med saken. [11] Dette til tross for at flere aviser i lang tid har identifisert personen som sammenfallende med vedkommende som ble anmeldt i saken med Sophia Baidoo og til tross for at vedkommende er identifisert i avisartikler om denne saken.[12][13]
Dødsfallet ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker[14] men ble henlagt den 4. mai 2007.[15] Dette førte til demonstrasjoner i Trondheim 8. mai 2007,[16] og samtidig i Trondheim og Oslo 19. mai, hvor bl.a. øyenvitnet Ghulam Ali talte. Ghulam Ali fortalte sin versjon av det som skjedde den dagen, da han så hendelsen på avstand og hørte skrik fra Obiora som var lagt i bakken av politiet.[17]
28. juni 2007 ga Riksadvokaten Spesialenheten for politisaker ordre om å iverksette ny og grundigere etterforskning av saken.[18]. Den 21. desember 2007 ble saken henlagt av riksadvokat Tor-Aksel Busch.[19] Etter henleggelsen ba sivilombudsmann Arne Fliflet om å få innsyn i alle dokumenter og gjorde en egen granskning.[20] Sivilombudsmannen kom med en uttalelse den 16. februar 2010,[21] hvor «Ombudsmannen kritiserer justis- og politimyndighetene på flere punkter. Unnlatelsen av tilfredsstillende regulering og opplæring innebærer etter ombudsmannens syn et brudd på de menneskerettighetsforpliktelser Norge har påtatt seg».
Polititjenestemennenes versjon
Den 13. september 2007 fortalte de fire polititjenestemennene for første gang sin historie anonymt til Adresseavisen. De fortalte at de ikke kunne gjort mer for å unngå at situasjonen ble voldelig. [22]
Da de ankom sosialkontoret, prøvde de gjentatte ganger å roe Obiora ned. Ifølge polititjenestemennene kunne Obiora gått derfra som en fri mann dersom han bare hadde roet seg ned og fulgt politiets ordre. Det gikk minimum 20 minutter fra politiet kom til Østbyen Servicekontor og til de tok tak i Obioras armer for å geleide ham ut. - Vi var da kommet til et punkt der sinnsstemningen hans var svært opphisset, og han ga inntrykk av å være aggressiv. Da turte vi ikke forlate ham, vi måtte håndtere ham, uttalte den ene av politimennene til Adresseavisen.
Da de tok tak i Obioras armer, gjorde han ifølge polititjenestemennene kraftig motstand. Det førte til et basketak. De to som startet pågripelsen av ham avviser at de kunne brukt batong eller pepperspray for å lettere nøytralisere Obiora.
- Det er mange svar på hvorfor jeg ikke brukte batongen. Du har den i en hylse, og det tar tid å få den opp og slå den ut. For det andre sier instruksen at du skal slå kun mot store muskelgrupper. Obiora var i slagsmål med kollegaen min, og sjansen for å treffe noen av dem i hodet ville vært stor.
- For det tredje er det så langt jeg kan se mye mer skånsomt og mindre farlig å kaste seg rundt nakken på en person for å få ham ned enn å slå ham. For det fjerde ville det sett svært voldsomt ut, sier A, som heller aldri brukt batong mot noen. Pepperspray var ikke patruljen oppsatt med. Isteden valgte en av politimennene å kaste seg på ryggen til Obiora og legge høyrearmen rundt halsen hans.
Se også
Referanser
- ^ Granviken, Simen (2006): «Henter avdød bror hjem» – Adresseavisen [2006-01-11].
- ^ Solberg, Pål E (2006): «Mistenkt politimann var involvert i Baidoo-saken» – Adresseavisen [2006-09-12].
- ^ Nettavisen: Politi etterforsket nære kolleger
- ^ NRK: Demonstrerer for Obiora-gransking
- ^ Hans S. Torgersen (2007-06-06 2007): «Mageleie kan være livsfarlig» – Aftenposten, seksjon Innsikt, utgave Morgen, s. 18–19.
- ^ (19. mai 2007). - Så politiet drepe. Dagbladet. Besøkt 16. september 2007.
- ^ Nettavisen: Obiora-politimenn anmeldt for 14 voldstilfeller
- ^ Dagbladet: Obiora-politimenn anmeldt for vold 14 ganger
- ^ a b Nettavisen: Anmeldt tre ganger for kvelertak 29. oktober 2007
- ^ (29. april 2007). Politiet vil saksøkje Samvirkelaget. NRK. Besøkt 1. mai 2007.
- ^ NTB (2007): «Politiet anmelder bloggomtale» – Aftenposten [2007-05-02].
- ^ NTB (2001): «Politimann frifunnet i Baidoo-saken» – Verdens Gang [2001-08-28].
- ^ Ole-Christian Tronstad (2001): «Politimann frikjent for «svarte faen»» – Dagbladet [2001-08-28].
- ^ Hjertholm, Anniken (2007): «Ikke ferdig etterforsket» – Adresseavisen [2007-03-15].
- ^ Solberg, Pål og Juvik, Erlend Hansen (2007): «Henlegger Obiora-saken» – Adresseavisen [2007-05-04].
- ^ (8. mai 2007). Rundt 1100 i demonstrasjon. Adresseavisen. Besøkt 8. mai 2007.
- ^ Sterke krav om ny gransking av Obioras død. VG Nett (19. mai 2007). Besøkt 20. mai 2007.
- ^ Krever nye vitneavhør i Obiora-saken. VG Nett (28. juni 2007). Besøkt 28. juni 2007.
- ^ (21. desember 2007). Ikke tiltale i Obiorasaken. Aftenposten. Besøkt 13. januar 2008. «Riksadvokaten slår fast at det ikke skjedde noe straffbart da Eugene Obiora døde under en pågripelse.»
- ^ (10. januar 2008). Vil granske Obiora-saken. VG. Besøkt 13. januar 2008. «Sivilombudsmannen har bedt om fullt innsyn i dokumentene i Obiora-saken, og vil gjennomføre en egen gransking. [...] Sivilombudsmann Arne Fliflet har på eget initiativ tatt saken opp, etter å ha gått gjennom Riksadvokatens avgjørelse.»
- ^ «Ansvaret for politiets maktbruk i forbindelse med pågripelser – særlig knyttet til bruken av mageleie»
- ^ Mener Obiora kunne unngått pågripelse. Adresseavisen (13. september 2007). Besøkt 1. november 2007.
