Pogrom
Pogrom, en [pogro'm], kommer fra russisk погром og betyr generelt ødeleggelse, av verbet gråmítj (= å ødelegge, knuse). Man bruker vanligvis ordet om ødeleggelser rettet mot jødisk liv og eiendom, men begrepet brukes i enkelte tilfeller også om overgrep, forfølgelser og folkemord rettet mot andre etniske grupper.[1] Gjennom store deler av Europas historie har det vært eksempler på at en opphisset folkemengde har angrepet jøder og jødiske ghettoer, ofte som hevn for påståtte ulykker som jødene ble anklaget for, og myndighetene har ofte støttet folkemengden framfor ofrene. Dette er hva som kjennetegner en pogrom. Ordet ble imidlertid ikke brukt før pogromene i det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland på begynnelsen av 1900-tallet. Begrepet er også knyttet til nazistenes herjinger i Tyskland, Østerrike og Polen.
Franz Walter Stahlecker, leder for Einsatzgruppe A i Baltikum, klaget i sin rapport for perioden før 15. oktober 1941 over at befolkningen i Estland ikke lot seg hisse til pogromer. I Litauen måtte han få partisanene engasjert for at noe skulle skje – og da ble det brent ned synagoger i Kaunas, og 3 800 jøder ble drept. I Latvia derimot måtte han basere seg på latvisk reservepoliti, som brente ned synagoger og drepte rundt 400 jøder. At befolkningen ellers var så uengasjert, forklarte han med at sovjetrusserne hadde drept landets herskerklasse.[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Amerikas skamplet». Arbeidet. Bergen. 22. juni 1921. s. 1.
- ^ Gellately, Robert (2008): Lenin, Stalin og Hitler, Oslo: Cappelen Damm, ISBN 978-82-04-12821-8, s. 453