Plommehodeparakitt

Plommehodeparakitt
	Ung plommehodeparakitt
	Nomenklatur
	Psittacula cyanocephala; Linnaeus, 1766
	Populærnavn
	plommehodeparakitt
	Hører til
	Psittacula, ; papegøyer, ; papegøyefugler
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, subtropisk og tropisk fuktig skog
Utbredelse:	Bangladesh; Kina; India; Nepal; Pakistan; Sri Lanka

Plommehodeparakitt (Psittacula cyanocephala) tilhører slekten Psittacula.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Plommehodeparakitten er den minste arten i sin slekt, og har en gjennomsnittlig lengde på 33 cm. Stjerten utgjør så mye som 15-23 cm av denne lengden.

Fjærdrakten er hovedsakelig grønn, med turkist gjennkinn på enkelte steder av rygg, hale og vinger. En marineblå farge går fra overgumpen og utover, mens det ytterste partiet av halefjærene er hvite. Fra brystet og buken til undre stjertdekker har fjærene en gulgrønn farge. Dette gjelder også øvre del av framryggen.

Kjønnene har enkelte forskjeller som gjør det lett å skille dem fra hverandre. Hannen har en dyp rødlilla hodefarge, og et svart bånd rundt nakken, som forsåvid også er karakteristisk for alle hannkjønn i slekten Psittacula. Skulderfjærene er prydet med et lite parti med røde flekker. Nebbet har også en mer intens og fyldig orange farge, mens hunnens nebb, derimot er gulblekt. Begge kjønnene har svart skjegg over hake og strupeparti, hvit ring rundt øynene, og rødbleke tarser.

Hannen begynner ikke å få sin karakteristiske rødlilla farge før etter første fjærfelling. Deretter tar det enda 1-2 år for rødfargen å få sin naturlige intensitet. Hodet til hunnen har ikke den samme rødlilla fargen som hannen. Istedenfor er det en matt gråblå tone som står i stil med det gulbleke nebbet.

Normalvekten ligger på ca. 66-80 gram. Gjennomsnittlig levealder er 25 år.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ifølge Birdlife har de en utbredelse som strekker seg så mye som 1 000 000-10 000 000 km². Dette inkluderer Sri Lanka, vest Pakistan, Nepal, Sierra Leone og Rameswaram øyene. De har også et godt vingefeste i India. Men forekommer sjeldent i den nordøstlige delen av landet. IUCN nevner også Kina og Bangladesh.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Plommehodeparakittene har et nokså varierende habitat. Men de foretrekker generelt terreng som ligger under 500 moh. Den hender iblant at noen blir observert 1 500 moh. Ellers trives fuglene på tørr savanne såvel som i fuktige jungelområder. De holder også til i utkanten av bebodde områder hvor det er åpen skog. Til tider kan de sverme i større flokker over fruktplantasjer og kornåkrer. Registreres sjeldenere i parker og byer.

Føde[rediger | rediger kilde]

Menyen deres består hovedsakelig av forskjellige frø, nøtter, blomster fra Butea og Bassia, nektar og korn som durra og mais. Fiken, aprikos, og rød pepper. Det er også kjent at de samler seg i Bandhavgrh National Park for å spise bambusfrø.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Hekkingen foregår til forskjellige tidspunkt avhengig av den geografiske plasseringen. I India starter hekketiden i januar og varer frem til april, mens det på Sri Lanka begynner en måned senere. Det hender også at de hekker fra august til september i enkelte områder.

En av fordelene med deres sterke nebb kommer frem i hekkesesongen. Da biter de ut hulrom i trærne som skal kunne romme den nye familien. Vanligvis bruker de hull som allerede er bitt ut av andre fugler, eller drar tilbake til fjorårets redeplass hvis redet skulle vise seg å være ubebodd. Flere plommehodeparakitter kan ha rede i samme tre uten at dette byr på problemer. Men selv om plommehodeparakittene forekommer som en sosial art, kan hunnene bli aggressive. Dette går over så snart hekkesesongen er over.

Når redet er gjort klart, ruger hunnen på mellom 4-6 hvite egg. Størrelsen på eggene er på ca. 25x20 mm. Rugingen varer fra 19-24 dager. Etter at ungene har forlatt redet, tar det to uker før de er uavhengige av sine foreldre.