Pierre-Marie-Alphonse Favier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pierre-Marie-Alphonse Favier

Pierre-Marie-Alphonse Favier C.M. (kinesisk: 樊國樑, Fan Guoliang; født 22. september 1837 i Marsannay-la-Côte nær Dijon i Frankrike, død 4. april 1905 i Beijing i Kina) var katolsk biskop i Beijing fra 1899 til sin død, og huskes mest for sin dramatiske kamp for å redde massakertruede kristne under bokseropprøret i 1900.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han studerte først ved juniorseminaret i Plombière, og deretter filosofi og ett år teologi ved presteseminaret i Dijon. Han bestemte seg så for å bli misjonær, og trådte inn hos lasaristene i Paris den 5. oktober 1858.

Han ble presteviet av biskop Mouly den 10. oktober 1861, i Médaille Miraculeuse-kapellet i Rue du Bac i Paris, og forlot Frankrike i følge med msgr. Joseph Mouly den 23. februar 1862, med ankomst i Beijing den 14. juli samme år. Han begynte der sitt prestevirke for det apostoliske vikariat Beijing.

Han var leder for den katolske misjon rundt Suanhouafou da Tianjinmassakeren fant sted 21. juni 1870, og i den apostoliske vikars fravær ble det hans oppgave som midlertidig prokurator å ta seg av kontakten med myndighetene for å gjøre noe med de store ødeleggelsene misjonen var påført i byen. Deretter var han den nærmeste medarbeider til tre biskoper i Beijing. Han var således involvert i alle større kirkelige anliggender, som forhandlingene som førte til at trappistene og maristbrødrene kom til Kina.

Han ble bispeutnevnt 12. november 1897 og bispeviet av biskop Jules Bruguière som koadjutor for msgr. Sarthou (Beijing) med etterfølgelsesrett den 20. februar 1898. Det var han som forhandlet med Qing-hoffet om det som ble det keiserlige dekret av 15. mars 1899, som regulerte relasjonene mellom biskopene og den sivile myndighet.

Ved biskop Sarthous død den 13. april 1899 overtok han som apostolisk vikar av Beijing.

Beitang-kirken før bokseropprøret

Han er mest kjent for sitt lederskap under bokseropprøret. Rundt 3 420 personer, de fleste av dem kristne kinesere, søkte tilflukt på Beitangkirkens område i Beijing sommeren 1900 (13. juni-16. august), da området ble omringet, beleiret i tre måneder og stadig angrepet av bokserne og deres støttespillere. Rundt 400 døde enten av angrepene eller av sykdom og sult. Japanske tropper kom dem til unnsetning den 16. august.

Hans grav er i Nantang-kirken i Beijing.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Siège de la mission catholique du Pé-tang, i Annales CM: Tome LXVI (66) – 1901, ss. 55-124 (se eksterne lenker, nedenfor)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • J. Freri (red.): The Heart of Pekin: Bishop A. Favier's Diary of the Siege, May-August 1900, Boston: Marlier, 1901.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou 
Apostolisk vikar av Beijing (eller Nord-Zhili)
Etterfølger:
 Stanislas-François Jarlin