Carlo Bellisomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Carlo Bellisomi (født 30. juli 1736 i Pavia i Italia, død 9. august 1808 i Cesena) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Pavestolens diplomati og var blant annet nuntius i Köln og i Portugal.

Han ble utnevnt til kardinal in pectore den 14. februar 1785 av pave Pius VI, med publikasjon 21. februar 1794.

I 1795 ble han erkebiskop av Cesena.

Han deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte pave Pius VII. Under dette pavevalget var han selv i ferd med å bli valgt, men kardinal Franziskus Herzan von Harras presenterte den østerrikske keiser Franz IIs veto mot ham.

I 1801 presiderte han etter Napoleon Bonapartes ønske en kirkelig komité som forberedte Den organiske lov for det italienske kleresi (1802), en lovgivning som liknet det franske Konkordatet i 1801.