Pekahja av Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pekahja
Konge av Israel
Pekahja av Israel
Pekahja i Promptuarii Iconum Insigniorum
Navn: פקחיה
Regjeringstid: 752–742 f.Kr.
Foreldre: Menahem

Pekahja (hebraisk: פקחיה, Peqakhyāh, «Jahve har åpnet øynene»; latin: Phaceia) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Menahem som han etterfulgte. Han ble den andre og siste kongen av Israel fra Huset Gadi. Han hersket fra hovedstaden Samaria.

Pekahja ble konge i femtiende året i kongetiden til Ussia av Juda (også kalt Asarja), konge av Judea. [1] William F. Albright har datert hans styre fra 738 til 737 f.Kr. mens Edwin R. Thiele har kommet fram til datoene 742–740 f.Kr. [2]

Andre Kongebok er like fordømmende for Pekahja som med de forgående kongene ved å komme med den faste bibelske frasen om at han «gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og holdt ikke opp med de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på.» [3]

Etter å ha sittet med makten i to år ble Pekahja myrdet i borgfestningen i Samaria av sin egen hærfører, Pekah, sønn av Remalja, med hjelp av femti menn fra Gilead. Pekah tok deretter selv tronen over kongedømmet Israel. [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15: 23
  2. ^ Thiele, Edwin (1951): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings, (1. utg.; New York: Macmillan, 1951; 2. utg.; Grand Rapids: Eerdmans, 1965; 3. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257
  3. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15: 24
  4. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15: 25


Forgjenger:
 Menahem 
Konge av Israel
Etterfølger:
 Pekah