Hosea av Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hosea
Konge av Israel
Hosea av Israel
Hosea i Promptuarii Iconum Insigniorum
Navn: הושע
Regjeringstid: 732–723 f.Kr.
Foreldre: Ela

Hosea (hebraisk: הושע, Hôšēăʻ; «Frelse»; latin: Osee) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Ela som ikke nødvendigvis er identisk med den israelittiske kong Ela. William F. Albright har datert hans kongetid til 732–721 f.Kr., mens Edwin R. Thiele har kommet fram til datoene 732–723 f.Kr. [1]

Tiltredelse til tronen[rediger | rediger kilde]

Assyriske nedtegnelser har hovedsakelig bekreftet den bibelske fortellingen om hvordan Hosea ble konge. I henhold til Andre Kongebok konspirerte Hosea mot og drepte sin forgjenger Pekah av Israel. [2] Den assyriske kong Salmanassar V angrep deretter Israel og tvang Hosea til underkaste seg og betale skatt. [3] En udatert inskripsjon fra Tiglat-Pileser III (Salmanassars forgjenger) skryter av å ha gjort Hosea til konge etter at dennes forgjenger har blitt veltet:

«Omri-land» Bit-Humria (= Israel)... veltet deres kong Pa-qa-ha (Pekah) og jeg plasserte A-ú -si' (Hosea) som konge over dem. Jeg mottok fra dem 10 talenter med gull, 1000 (?) talenter med sølv som deres [tri]butt og førte dem til Assyria. [4]

Mengden med tributt/skatt som ble krevd av Hosea er ikke nevnt i Bibelen, men kong Menahem av Israel, rundt 10 år tidligere (743/742 f.Kr.), [5] ble krevd for 1000 talenter sølv til Tiglat-Pileser III for å «styrke hans grep på kongedømmet», [6] åpenbart mot Menahems rival Pekah. Den assyriske eponymiske liste viser at Salmanassar V drev krig «mot» (et sted, navnet mangler) i årene 727, 726, og 725 f.Kr., og det er antatt at det manglende navnet er kongedømmet Israel i Samaria. [7] Den babylonske krønike hevder at Salmanassar herjet byen til Sha-ma-ra-in (Samaria). [7] Ytterligere bevis finnes ved at Salmanassar, ikke assyriske Sargon II, som først erobret Samaria, til tross for sistnevntes påstand, senere i sin kongetid, var dets erobrer, noe som ble vist av forskeren Hayim Tadmor, ved at Sargon II ikke hadde krigføring i vest i løpet av hans to første år av sitt styre (722 og 721 f.Kr.). [8]

Kong So av Egypt[rediger | rediger kilde]

Hosea kom til sist til å holde tilbake tributten han lovte den assyriske kongen, ettersom Horsa forventet støtte fra «So, konge av Egypt». Det er uklart hvem denne kongen av Egypt er: en del forskere har argumentert for at «So» referer til den egyptiske byen Sais (som New English Bible antyder), og derfor referer til farao Tefnakht av det 24. egyptiske dynasti; imidlertid var den fremste byen i Egypt på denne tiden Tanis, noe som antyder at det var en unødvendig korrigering av teksten, og at bibelforskeren Kenneth Kitchen er korrekt i å identifisere «So» med Osorkon IV fra det 22. egyptiske dynasti. Alternativt kan «So» referere til en mindre betydningsfull egypter, eksempelvis den egyptiske hærføreren Siebe som er nevnt i assyriske nedtegnelser. [9]

Slutten på styret[rediger | rediger kilde]

I henhold til Andre Kongebok skal Salmanassar ha tatt Hosea til fange og deretter beleiret Samaria. [10] Ettersom rekkefølgen for hendelsene er slik som nevnt, er det mulig at Salmanassar har tilkalt Hosea til sitt assyriske hoff for å forklare den utelatte tributten, noe som førte til at Israels konge ble satt i fangenskap og den assyriske hæren sendt til Israel. Uansett rekkefølgen av disse hendelsene, beleiret assyrerne Samaria i tre år før byen ble erobret. Imidlertid døde Salmanassar kort tid etter og den assyriske hæren ble hjemkalt for å sikre tiltredelsen til Sargon II. Landet Israel, som hadde stått imot assyrerne i årevis uten en konge, gjorde øyeblikkelig opprør. Sargon II kom tilbake med hæren i 720 f.Kr. og pasifiserte provinsen, deporterte israelittene til bortenfor elven Eufrat, i henhold til hans egne inskripsjoner var det 27 290 mennesker. Deretter bosatte han det tidligere landet Israel med mennesker fra andre deler av det store assyriske riket: Babylon, Kutha, Avva, Hama og Sepharvaim. [11] Forfatteren av Kongebøkene hevder at denne ødeleggelsen av Israel skjedde for de hadde gjort det «som var ondt i Herrens øyne, og dermed gjorde de ham rasende.» [12]

Hva som skjedde med Hosea etter at kongedømmet Israel ble ødelagt, og når og hvor han døde er ukjent.

Kronologisk bemerkning[rediger | rediger kilde]

Kalenderen for beregning av årene til kongene i Judea og Israel ble forskjøvet med seks måneder da det til Judea begynte i tishri (høsten) og det til Israel i nisan (våren). Kryss-synkronisering mellom de to kongedømmene har derfor ofte gjort det mulig å presisere begynnelsen og avslutningen til en kongetid innenfor en seks måneders utstrekning. I tilfellet Hosea viser synkroniseringen med kongetiden til Hiskia av Juda at han kom på tronen en gang mellom første tisri i 732 f.Kr. og dagen før første nisan 731 f.Kr. Slutten på hans styre skjedde mellom første nisan 723 f.Kr. og dagen før første tisri det samme året. Denne presiseringen av datoene for Nosea er gitt ved senere forskere som bygde på Thieles arbeid, ettersom Thiele ikke aksepterte Hosea/Hiskia-synkroniseringen i Andre Kongebok 18. At Hosea døde før første tisri høsten 723 et tilleggsbevis som at det var Salmanassar, ikke Sargon II, som innledningsvis erobret Samaria. Salmanassar døde ikke før desember 722 eller januar 721 f.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thiele, Edwin R. (1951): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings, (1. utg.; New York: Macmillan, 1951; 2. utg.; Grand Rapids: Eerdmans, 1965; 3. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257, s. 134, 217.
  2. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:30
  3. ^ Nettbibelen: Andre Konebok 17:3
  4. ^ Pritchard, James B. red. (1969): Ancient Near Eastern Texts Relating to the Old Testament, 3. utg.; Princeton NJ: Princeton University Press, s. 284.
  5. ^ Mitchell, T. C. (1991): «Israel and Judah until the Revolt of Jehu (931–841 BC)» i: Cambridge Ancient History 3, del 1, red. John Boardman et al., Cambridge: Cambridge University Press, s. 326.
  6. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:19
  7. ^ a b Thiele, Mysterious Numbers, s. 165.
  8. ^ Tadmor, Hayim (1958): «The Campaigns of Sargon II of Assur: A Chronological-Historical Study» i: Journal of Cuneiform Studies 12 39, sitert i Thiele, Mysterious Numbers, s. 165, note 4.
  9. ^ Coggins, Richard (1981): Who's Who in the Bible. London: Batsford. ISBN 0-7134-0144-3. s. 148.
  10. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 17:4
  11. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 17:6, 24
  12. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 17:7-24


Forgjenger:
 Pekah 
Konge av Israel
Etterfølger:
 Erobret og ødelagt av Assyria