Peder Aadnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peder Aadnes
Peder Pedersen Aadnes
Peder Aadnes
Født 10. august 1739
Fluberg i Søndre Land
Død 20. juni 1792 (52 år)
Søndre Land
Yrke Maler
Nasjonalitet Norsk

Peder Pedersen Aadnes (født 10. august 1739 på Lille Odnes i Fluberg, død 1792) var en norsk bygdemaler, som nokså utradisjonelt valgte typiske overklassemotiver. Han dekorerte kirker, gårdsinteriør og møbler på hele Østlandet i rokokkostil. Aadnes malte også portretter. Maleriene til Aadnes blir ofte omtalt som en overgangsform innen den norske malerkunsten, fra mer tradisjonell folkekunst og det nye norske maleriet representert ved I.C. Dahl.

Aadnes var en banebrytende kunstner i tradisjonen etter nederlandske og tyske malere. Stilen hans banet senere veien for tradisjonell blomsterdekorasjon og rosemaling på bygdene i Norge, men dannet også en bakgrunn for den norske nasjonalromantikken. På grunn av Aadnes rolle mellom tradisjonell nederlandsk og tysk rokokko, og det nye norske maleriet på en side og tradisjonell blomsterdekorasjon og rosemaling på den annen side blir han noen ganger omtalt som den største norske kunstneren på 1700-tallet.

I 1811 kom det et meget tydelig kunsthistorisk skille. Dette har også avtegnet seg i hva som er ansett som viktig kunst, og kunstnere med sitt virke før skillet er i noen grad vurdert annerledes enn de etterfølgende. Det er da også kjent at blant annet Jørgen Moe har omtalt hans figurer som «unorsk».

Biografi[rediger | rediger kilde]

Sitat …du havde ej nødig at tage andet end en Sæck og indpacke en deel farver, saa kunde det føres bag paa en Ride Hæst. … Jeg bliver saa længe her på Hedemarkchen, at jeg meener de forundrer sig over mig Giemme, men jeg kan icke Slippe dem, dog tæncker jeg nu at komme hiem ved St.Hans tider. Men skulde jeg giøre saa mange Skilderier soom de vilde have giort, blev jeg nock enda en stund længere… Sitat
– Peder Aadnes

Aadnes var med som læregutt da Eggert Munch malte altertavlen i Fluberg kirke. På dette tidspunktet var han 15 år gammel. Senere gikk han tre måneder i lære hos maler og tegnelærer Niels Thaaning, og var da blitt en godt voksen mann. I 1772 giftet han seg med 17 år gamle Ingeborg Trøgstad. Han var da 33 år gammel, og de fikk senere fem barn sammen. Samtidig med at han giftet seg overtok han farsgården. Malingen bragte han på dette tidspunktet rundt på Østlandet, og samtidig var han gårdbruker på farsgården.

Sitat Wandringsmand
Her hviler Peder Aadnes, fød Aar 1738, død 1792. Sjelden i sin Stand, thi han blev wed utretelig Arbeidsomhed En Kunstmaler, web Lesning og Eftertanke indsigtsfuld, men wed Aarvaagenhed og Troe en sand og salig Kristen
Sitat
– Presten Peter Munch i gravskriftet

Han blir i dag assosiert med en munter form for rokokko, til forskjell fra den litt tunge og dystre rokokkoen som dominerte i Europa. Spesielt kjent er han blitt for veggmaleriene i Thomlebygningen fra 1770, nå på Lands Museum. Her har Aadnes boltret seg i slott, parker og silkekledte overklassemennesker. Stileksemplene har han nok funnet på mønsterark og kobberstikk fra andre rokokkokunstnere. Arbeidene i Thomlebygningen ses likevel av få, sammenlignet med alle de tusener som ser hans arbeider i MyttingstuaMaihaugen. Tomlebygningen er likevel av spesiell interesse da denne har de typiske Aadnes-trærne og fantasilandskapene han ble kjent for. Spesielt er nok kavaleren som legger hånden høyt om sin kjærestes liv mens chaperonen sover, og også en liten gutt som lurer seg til en titt under skjørtene til en dame som husker.

Også andre steder på Østlandet finnes det malerier av Aadnes for eksempel Lunde kirke (Nordre Land), Nordsinni kirke og Bagn kirke. Svært mange bygninger hvor han malte veggpaneler er imidlertid gått tapt, noen ved ombygginger og noen ved brann.

Registrering og vitenskapelig bearbeiding[rediger | rediger kilde]

Ragnvald Einbu og Anne Karina Giske har satt i gang et større arbeid for å registrere og fotografere Aadnes sine arbeider i Land, Valdres, på Hadeland og Ringerike. Registreringsarbeidet er nokså vanskelig fordi han i liten grad signerte sine arbeider. Det syntes ikke viktig i samtiden med signerte arbeider da hans malerier bare var dekor. Under registreringen blir en del av Aadnes‘ faste elementer brukt i identifisering av arbeidene. Aadnes vendte stadig tilbake til de samme blåtonene, velkultiverte trær, tydelig oppbygd over tid, og adelskap.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anker, Peter; Folkekunst i Norge, kunsthåndverk og byggeskikk i det gamle bondesamfunnet, Oslo 1998, ISBN 82-02-17000-1
  • Sverdrup, Janike Ugelstad (2007): Thi han blev en kunstmaler : Peder Aadnes og hans billedverden, Oslo. ISBN 978-82-7099-466-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]