Paul Ludolf Melchers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kardinal Paul Ludolf Melchers

Paul Ludolf Melchers S.J. (født 6. januar 1813 i Münster i Westfalen i Tyskland, død 14. desember 1895 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Köln 18661885.

Han ble kreert til kardinal i 1885 av pave Leo XIII.

Erkebiskop Melchers deltok under Første Vatikankonsil, og der var han en motstander av definisjonen av infallibilitetsdogmet, og men støttet det etter at det var vedtatt.

Han var en sterk aktør under Kulturkampen i Tyskland, da den katolske kirke ble diskriminert og forfulgt av myndighetene. Etter at han ekskommuniserte to prester som hadde sluttet seg til gammelkatolikkene, ble han arrestert av de politiske myndigheter, bøtelagt og dømt til seks måneders fengsel.

Den 2. desember 1875 truet presidenten av Rhinprovinsen med å forvise ham dersom han ikke fratrådte sitt embede som erkebiskop frivillig. Da erkebiskopen fant ut at man forberedte å forvise ham til Küstrin (da tysk, i dag vest i Polen), flyktet han 13. desember til det nærliggende Maastricht i Nederland der han tok tilflukt i et franiskanerkloster. Derfra fortsatte han å lede sitt erkebispedømme, inntil han la ned sitt embede i 1885. Han hadde da flere ganger uttrykt sin vilje til å fratre for kirkens beste, men paven hadde nektet. Tilslutt gikk pave Leo XIII nølende med på det, kalte ham til Roma og kreerte ham til kardinal.

Han ble camerlengo for Den romerske kirke 1889. I 1892 sluttet han seg til jesuittordenen.


Forgjenger:
 Johannes von Geissel 
Erkebiskop og kurfyrste av Köln
Etterfølger:
 Philipp Krementz