Provinsen Rhinland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Rhinprovinsen»)
Rheinprovinz
Rhinprovinsen

 

18221946
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Rhinprovinsen
Plasseringa til Rhinprovinsen
Rhinprovinsen i Kongedømmet Preussen
Hovedstad Koblenz
Styreform Republikk
Lovgivende forsamling Provins-landdag
Historie
 - Grunnlagt 22. juni 1822
 - Mistet Saargebiet 1920
 - Opphørte 23. august 1946
Areal
 - 1939 24 477 km²
Forgjenger
Etterfølger
Provinsen Storhertugdømmet Niederrhein
Provinsen Jülich-Kleve-Berg
Rheinland-Pfalz
Nordrhein-Westfalen
Saarland
Hessen
Eupen-Malmédy
I dag en del av Nordrhein-Westfalen
Rheinland-Pfalz
Saarland
Hessen
Belgia (Eupen-Malmédy)

Provinsen Rhinland (tysk: Provinz Rheinland), også kjent som Rhinprovinsen (Rheinprovinz) og Rhinpreussen (Rheinpreußen), var en provins som eksisterte fra 1822 til 1918 innenfor Kongedømmet Preussen og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen og Weimarrepublikken. I mai 1939 hadde den et areal på 24 477 km² (hvis vi ser bort fra Hohenzollern Land), og en befolkning på 7 931 942 innbyggere.

Provinsens overpresident og andre statlige forvaltningsorganer hadde sitt sete i Koblenz. Düsseldorf var i tillegg forvaltningshovedstaden for Provinsialforbundet Rhinprovinsen. Dette var et eget forvaltningsorgan for overkommunale oppgaver med hovedorganene Landeshauptmann og Provinsiallanddagen.

Provinsen grenset i nord til Nederland, i øst til provinsen Westfalen og provinsen Hessen-Nassau (fra 1918: Folkestaten Hessen), i øst og sør til Storhertugdømmet Hessen, i sørøst til Kurpfalz, i sørvest til Saarland, og i vest til Frankrike, Belgia og Luxembourg.

Provinsen ble opprettet den 22. juni 1822 og eksisterte frem til 23. august 1946 etter slutten på andre verdenskrig. Den var lokalisert i den historiske regionen Rhinland mellom de to byene Bingen am Rhein og Kleve.

Wienerkongressen i 1815 overførte Rhinland fra Frankrike til Preussen, og denne provinsen ble etablert på grunnlag av De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg, de kirkelige provinsene Kurfyrstedømmet Köln og Kurfyrstedømmet Trier, fristadene Aachen og Köln og nær hundre små kirkelige og adelseter.

Den nordligste delen av provinsen befant seg i det som idag er Nordrhein-Westfalen, den sørlige delen i Rheinland-Pfalz og i Saarland. Mindre deler tilhørte dagens Hessen (Landkreis Wetzlar) og Belgia (Eupen-Malmédy).

Den tidligere Regierungsbezirk Sigmaringen i Provinsen Hohenzollern, idag Baden-Württemberg, var bare i militære anliggender underlagt overpresidenten i Rhinprovinsen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Versaillestraktaten og tiden etter første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Franske tropper forlater Mainz i 1930.

Som følge av Versaillestraktaten annekterte Belgia de delene av Rhinland som hadde vært en del av hertugdømmet Limburg, og som senere hadde tilhørt det østerrikske Huset Habsburg som en del av de østerrikske Nederlandene. Eupen, Malmedy og Sankt Vith ble omdannet til den østlige belgiske kantonen Eupen-Malmédy. Eupen og Sankt Vith forble dominert av tysk kultur og språk, og idag er tysk det tredje offisielle språket, ved siden av fransk og nederlandsk.

Under sin okkupasjon fra 1919 til 1930 oppmuntret Frankrike til etableringen av en uavhengig Rhinens republikk, basert på tradisjonelle anti-prøyssiske holdninger. Separatistene mislyktes imidlertid i å oppnå tilstrekkelig støtte blant befolkningen.

I Versaillestraktaten var det blitt presisert at hele Rhinland skulle demilitariseres for å sørge for en buffersone mellom Tyskland på den ene siden, og Frankrike, Belgia, Luxembourg og i en mindre grad også Nederland på den andre siden. Dette innebar at ingen tyske soldater var tillatt i området etter at de allierte styrkene var trukket tilbake. Vanskelig å tillate fra et tysk perspektiv, tillot også traktaten de allierte å okkupere Rhinland på nytt etter eget forgodtbefinnende, dersom de allierte unilateralt mente at den tyske siden var ansvarlig for noen som helst krenkelse av traktaten.

Remilitariseringen av Rhinland[rediger | rediger kilde]

I det siste frie valget i Tyskland den 5. mars 1933, vant nasjonalsosialistene 33 av 35 valgdistrikter. De to eneste distriktene hvor partiet ikke hadde flertall var i to av fire distrikter i Rhinprovinsen – Köln-Aachen og Koblenz-Trier. Disse distriktene ble vunnet av Det katolske sentrumspartiet.

Valget i Tyskland 5. mars 1933: 33 av 35 distrikter ble vunnet av Nazipartiet. De to distriktene Köln-Aachen og Koblenz-Trier ble vunnet av Det katolske sentrumspartiet.

Som en krenkelse av Versaillestraktaten, og i ånden til Locarnotraktaten, ble Rhinland remilitarisert av Nazi-Tyskland lørdag den 7. mars 1936. Okkupasjonen ble gjort med svært liten militær makt: Troppene ankom på traktorer og ingen bestrebelser ble gjort for å forhindre dem, selv om Frankrike hadde en overveldende militær styrke like i nærheten. Frankrike kunne ikke handle på grunn av politisk ustabilitet på denne tiden, og ettersom remilitariseringen fant sted i en helg, kunne ikke den britiske regjeringen diskutere nødvendige reaksjoner før den påfølgende mandag. Som et resultat av dette, ble begge lands regjeringer tvunget til å se på remilitariseringen som et fait accompli.

Hitler tok en stor sjanse da han sendte soldatene til Rhinland. Han ba dem om å «vende tilbake og ikke gjøre motstand», dersom de ble stanset av den franske hæren. Frankrike prøvde likevel ikke å stanse dem, fordi landet akkurat avviklet det franske parlamentsvalget i 1936 og presidenten ikke ønsket å starte en krig med Tyskland midt oppi dette.

Den britiske regjeringen reagerte ikke prinsipielt mot handlingen; Lord Lothian uttalte seg at «tyskerne tross alt bare har gått inn i deres egen bakgård»,[1] selv om han kritiserte måten det ble gjort på. Winston Churchill forsvarte likevel en militær aksjon gjennom samarbeid mellom briter og franskmenn. Remilitariseringen av Rhinland ble også forsvart av deler av den lokale befolkningen, på grunn av en gjenoppvåknet tysk nasjonalisme og en fastlåst bitterhet over den allierte okkupasjonen av Rhinland frem til 1930 og av Saarland frem til 1935.

En sidevirkning av de franske okkupasjonene av Rhindalen var avkommet av franske soldater og tyske kvinner. Disse barna ble ansett som en vedvarende fransk forgiftning av tysk kultur. De ble utstøtt av det bredere tyske samfunnet og ble kjent under det rasistiske skjellsordet «Rhinlandbastarder». Barn av fedre blant de franske kollonitropper i Afrika møtte en særlig avsky og ble mål for de nazistiske steriliseringsprogrammene i 1930-årene. En kjent skikkelse som ble født på denne tiden var den amerikanske poeten Charles Bukowski. Han ble født i Andernach i Rhinprovinsen i 1920 som sønn av en tysk mor og en far av polsk avstamning. Faren tjenestegjorde blant USAs hærstyrker, etter det tyske nederlaget under første verdenskrig i 1918.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Tysk infanteri i Hürtgenskogen, november 1944

Under andre verdenskrig ble det utkjempet to større militære felttog i Rhinland. Det første var den allierte Arnhem-operasjonen fra 17. til 26. september 1944, som hadde som formål å hjelpe den andre britiske armé med å passere gjennom den nordlige flanken av Siegfriedlinjen og på denne måten trenge seg inn i det industrialiserte Ruhrområdet. Operasjonen mislyktes, og i de fem påfølgende måneder – fra 19. september 1944 til 12. februar 1945, kjempet den første armé fra USA en kostbar krig i slaget om Hürtgenskogen for å erobre et 129 km² lite område. Det tett skogvokste og ravinepregede terrenget forhindret de allierte styrkene i å avansere gjennom luftstøtte, artilleri og flytting av våpen, og favoriserte de tyske forsvarstroppene. De amerikanske styrkene mistet 32 000 soldater, mens tapene på tysk side var omkring 12 000. Den militære nødvendigheten av disse ofrene har i ettertiden vært omstridt blant militære historikere.

Etter en vinter med en langvarig fastlåst situasjon, satte de allierte styrkene i det nordvestlige Europa tidlig i 1945 seg som mål å komme frem til Rhinen. Fra deres vinterbaser i Nederland, ble den første canadiske armé under ledelse av general Henry Crerar, med støtte fra den andre britiske armé under ledelse av Miles Dempsey, forflyttet til Rhinland i den første uken av februar 1945. Operasjon Veritable varte i flere uker – fra 8. februar til 11. mars 1945, og endte med at den vestlige siden av Rhinen ble rensket for tyske tropper. Støtteoperasjonen fra den første armé fra USA, Operasjon Grenade, var planlagt å falle sammen med denne fra elven Rur i sør. Operasjonen ble imidlertid utsatt i to uker grunnet oversvømmelser av Rurdalen.

Winston Churchill og feltmarskalk Bernard Law Montgomery på østbredden av Rhinen, den 25. mars 1945.

Den 7. mars 1945 ble den siste intakte broen over Rhinen var jernbanebroen Ludendorff-broen ved Remagen erobret av et infanterikompani fra den niende divisjon fra USA. Den tredje armé under ledelse av general George Patton krysset også elven dagen før den mye forventede kryssingen av Rhinen i tredje uke av mars 1945 av den 21. armégruppe (den første canadiske og den andre britiske armé) under ledelse av Feltmarskalk Bernard Law Montgomery.

Operasjon Varsity var et massivt, luftbårent angrep i sammenheng med Operasjon Plunder, som var kryssingen med amfibiske kjøretøy. Tidlig i april 1945 var Rhinen blitt krysset av alle de allierte styrkene som hadde operert vest for Rhinen, og kampene om Rhinland var over.

I de offisielle historiene til det britiske og det canadiske forsvaret, refererer Rhinland til kampene vest for Rhinen i februar og mars 1945, mens de resterende operasjonene på elven og øst for denne er kjent som «kryssingen av Rhinen» (Rhine Crossing). Begge begrepene er offisielle ærestitler i styrkene til Samveldet av nasjoner.

Slutten på provinsen[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble den nordlige delen av Rhinprovinsen, som bestod av de tre Regierungsbezirke Aachen, Düsseldorf og Köln omdannet til Nordrheinprovinsen (Nordrheinprovinz), som igjen var en del av den britiske okkupasjonssonen. I juni 1946 besluttet det britiske parlamentet å oppløse de prøyssiske provinsene i den britiske okkupasjonssonen. Beslutningen ble iverksatt den 23. august 1946, i form av «Forordning nr 46: Angående oppløsning av provinsene i det tidligere landet Preussen i den britiske sonen og deres nydannelse som selvstendige land» (Betreffend die Auflösung der Provinzen des ehemaligen Landes Preußen in der Britischen Zone und ihre Neubildung als selbständige Länder).[2] Samme dag ble Nordrheinprovinsen slått sammen med provinsen Westfalen til den nye tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Dette inngikk i de franske territoriale kravene etter krigen om å tilegne seg hele den vestlige delen av Rhinen.

Den sørlige delen med de to Regierungsbezirke Koblenz og Trier ble del av den franske okkupasjonssonen. I en overgangstid dannet de sammen med deler av Nassau (Montabaur) den provisoriske provinsen Rheinland-Hessen-Nassau. Den 30. august 1946 ble dette området innlemmet i den nye tyske delstaten Rheinland-Pfalz. I juli 1946 var fortsatt mer enn 100 kommuner, på begge sider av Saar, innlemmet i Saarland. Gjennom en overføring av områder mellom Rheinland-Pfalz og Saarland den 8. juni 1947, ble disse områdene i stor grad flyttet tilbake til Rhinland.

I påfølgende folkeavstemninger besluttet det sørlige Rhinland og det tidligere bayerske Pfalz å beholde status quo for sine grenser, og dermed også for den nye tyske delstaten Rheinland-Pfalz.

Den nåværende landegrensen mellom Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz faller sammen med en relativ skarp dialektgrense mellom de ripuariske og nederfrankiske dialektene i nord og den moselfrankiske dialektgruppe i sør.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Religion[rediger | rediger kilde]

Provinsen Rhinland var overveiende katolikker, med en stor minoritet av evangelisk kristne. Tabellen nedenfor viser konfesjonell tilhørighet i seks ulike år:[3]

Livssyn 1871 1890 1900 1925 1933 1939
Katolikker 2 628 173 3 351 864 4 021 388 4 845 152 5 115 315 5 194 483
Evangeliske 906 867 1 265 673 1 663 218 2 187 510 2 236 263 2 234 138
Andre kristne 5 834 14 391 21 666 9 037 3 153 38 208
Jøder 38 423 47 234 52 251 58 223 52 426 23 773
Andre 50 31 229 1 275 157 056 224 566 425 228
Sum 3 579 347 4 710 391 5 759 798 7 256 978 7 631 723 7 915 830

Stat og forvaltning[rediger | rediger kilde]

Regierungsbezirke[rediger | rediger kilde]

Provinsen Westfalen var inndelt i fem Regierungsbezirke. Disse utgjorde den nest høyeste forvaltningsenheten innenfor den prøyssiske stat. Hver enkelt Regierungsbezirk ble ledet av en regjeringspresident.


Regierungsbezirk
1900 1910
Areal i km² Folketall Areal i km² Folketall
Regierungsbezirk Aachen 4 155,17 614 964 4 155,54 690 777
Regierungsbezirk Düsseldorf 5 473,10 2 599 806 5 474,79 3 418 388
Regierungsbezirk Koblenz 6 205,81 682 454 6 207,51 753 301
Regierungsbezirk Köln 3 977,21 1 021 878 3 977,92 1 249 540
Regierungsbezirk Trier 7 183,71 840 696 7 184,40 1 009 134

Landkretser og bykretser[rediger | rediger kilde]

Hver enkelt av de tre Regierungsbezirke var inndelt i kretser. Landkretsene og bykretsene var det tredje forvaltningsnivået i provinsen.

I løpet av provinsens eksistens ble det foretatt flere reformer av kretsinndelingen. Regierungsbezirk Aachen ble opprettet den 10. januar 1816 i den nordlige delen av Provinsen Jülich-Kleve-Berg. Den 24. februar 1822 ble den en del av Rhinprovinsen, med administrativt sete i Köln. I 1820 var Regierungsbezirk Aachen inndelt i 12 kretser:

  1. Stadtkreis Aachen
  2. Landkreis Aachen
  3. Kreis Düren
  4. Kreis Erkelenz
  5. Kreis Eupen
  6. Kreis Geilenkirchen
  1. Kreis Gemünd
  2. Kreis Heinsberg
  3. Kreis Jülich
  4. Kreis Malmedy
  5. Kreis Montjoie
  6. Kreis St. Vith

Kreis Blankenheim, som ble opprettet den 20. april 1816, ble oppløst den 16. mars 1818 og innlemmet i Kreis Gemünd. I 1821 ble Kreis St. Vith innlemmet i Kreis Malmedy. Den 24. oktober 1829 ble Kreis Gemünd en del av Kreis Schleiden. Som følge av første verdenskrig og Versaillestraktaten ble Kreis Malmedy og Kreis Eupen den 10. januar 1920 innlemmet i Belgia. I oktober 1932 ble Kreis Geilenkirchen slått sammen med Kreis Heinsberg, i det som fra 1949 ble kalt Selfkantkreis Geilenkirchen-Heinsberg.

Etter opphøret av provinsen Rhinland i 1947, fortsatte Regierungsbezirk Aachen å eksistere innenfor den tyske delstaten Rheinland-Pfalz frem til 1. juli 1972.

Regierungsbezirk Düsseldorf ble opprettet den 22. april 1816. Den 24. februar 1822 ble den en del av Rhinprovinsen, og bestod av 16 kretser:

  1. Kreis Dinslaken
  2. Landkreis Düsseldorf
  3. Landkreis Elberfeld
  4. Landkreis Essen
  5. Kreis Geldern
  6. Kreis Gladbach
  7. Kreis Grevenbroich
  8. Kreis Kempen
  1. Kreis Kleve
  2. Kreis Krefeld
  3. Landkreis Lennep
  4. Kreis Mettmann
  5. Kreis Neuss
  6. Kreis Rees
  7. Kreis Rheinberg
  8. Landkreis Solingen

Landkreis Düsseldorf ble oppløst i 1929. Dens kommuner ble delvis innlemmet i byene Düsseldorf, Duisburg og Mülheim an der Ruhr, og delvis innlemmet i den nye Kreis Düsseldorf-Mettmann.

Kommuner og Gutsbezirke[rediger | rediger kilde]

En levning fra føydalsamfunnet: Gut Leidenhausen i bydelen Köln-Eil i Köln i Regierungsbezirk Köln

Det laveste forvaltningsnivået bestod av byer og «forsamlinger» (Gemeinde), tilsvarende bykommuner og landkommuner. I tillegg bestod de såkalte Gutsbezirke som en tredje forvaltningsenhet, og som en levning fra føydalsamfunnet. Den kommunale strukturen var således preget av dualismen mellom landsbyer hvor frie bønder eide sine egne jordområder (kommuner) på den ene siden, og grender, landsbyer eller bydeler hvor adelen hadde sine egne hovedkvarter i riddergods med selvstendige Gutsbezirke på den andre. Riddergodsenes herskapelige grunneiendommer var basert på forfatningen til det gamle føydale lensvesenet i de tyske statene.

I oversikten nedenfor er kommuner og Gutsbezirke for enkelhets skyld slått sammen. Provinsen Rhinland hadde 3 283 kommuner den 1. desember 1900. Antallet var redusert til 3 219 den 1. desember 1910.

Regierungsbezirk Kommuner Areal i km² Innbyggere
1900 1910 1900 1910 1900 1910
Regierungsbezirk Aachen 389 388 4 155,17 4 155,54 614 964 690 777
Regierungsbezirk Düsseldorf 430 390 5 473,10 5 474,79 2 599 806 3 418 388
Regierungsbezirk Koblenz 1 046 1 038 6 205,81 6 207,51 682 454 753 301
Regierungsbezirk Köln 293 286 3 977,21 3 977,92 1 021 878 1 249 540
Regierungsbezirk Trier 1 125 1 117 7 183,71 7 184,40 840 696 1 009 134
Sum 3 283 3 219 26 995,00 27 000,16 5 759 798 7 121 140
Regierungsbezirk Aachen
Bykretser og Landkretser Kommuner Areal i km² Innbyggere
1900 1910 1900 1910 1900 1910
Stadtkreis Aachen 1 1 39,15 50,62 135 245 156 143
Landkreis Aachen 23 22 330,39 318,97 127 198 149 744
Landkreis Düren 89 89 563,46 563,48 90 679 103 953
Landkreis Erkelenz 25 25 288,99 289,04 36 696 39 449
Landkreis Eupen 9 9 175,91 175,91 26 083 26 156
Landkreis Geilenkirchen 19 19 196,82 196,94 26 476 29 324
Landkreis Heinsberg 34 34 243,50 243,48 35 888 40 008
Landkreis Jülich 49 49 318,45 318,42 42 670 45 954
Landkreis Malmedy 45 45 813,07 813,17 31 502 34 768
Landkreis Montjoie 19 19 361,55 361,57 17 688 18 249
Landkreis Schleiden 76 76 823,88 823,94 44 839 47 029
Regierungsbezirk Koblenz
Bykretser og Landkretser Kommuner Areal i km² Innbyggere
1900 1910 1900 1910 1900 1910
Stadtkreis Koblenz 1 1 30,56 34,39 45 147 56 487
Landkreis Adenau 107 107 549,65 549,97 22 291 26 322
Landkreis Ahrweiler 52 52 371,32 371,37 40 830 45 181
Landkreis Altenkirchen 160 158 637,70 637,59 67 580 76 958
Landkreis Cochem 70 70 502,72 502,85 39 646 63 619
Landkreis Koblenz 39 38 244,44 240,66 60 563 41 537
Landkreis Kreuznach 84 84 557,03 557,25 77 849 82 871
Landkreis Mayen 78 78 576,43 576,53 70 884 80 765
Landkreis Meisenheim 25 25 176,33 176,32 13 737 13 772
Landkreis Neuwied 113 110 620,92 621,06 82 838 92 793
Landkreis Sankt Goar 74 74 465,35 465,4 39 424 41 173
Landkreis Simmern 106 106 570,79 570,78 35 240 36 156
Landkreis Wetzlar 83 82 530,70 531,45 54 075 62 112
Landkreis Zell 54 54 371,87 371,89 32 350 33 555
Regierungsbezirk Köln
Bykretser og Landkretser Kommuner Areal i km² Innbyggere
1900 1910 1900 1910 1900 1910
Stadtkreis Bonn 1 1 15,93 31,21 50 736 87 978
Stadtkreis Köln 1 1 111,11 117,39 372 529 516 527
Stadtkreis Mülheim am Rhein 0 1 0 8,82 0 53 425
Landkreis Bergheim 33 33 363,53 363,54 47 518 53 108
Landkreis Bonn 45 40 289,38 274,10 77 425 70 516
Landkreis Euskirchen 48 48 366,38 366,47 45 928 49 778
Landkreis Gummersbach 11 11 325,43 325,44 43 070 49 813
Landkreis Köln 27 27 342,14 336,40 85 293 77 664
Landkreis Mülheim am Rhein 9 8 388,48 379,39 106 476 78 938
Landkreis Rheinbach 50 50 397,14 397,13 32 448 34 021
Siegkreis 53 53 766,01 766,28 107 343 119 802
Landkreis Waldbröl 6 6 300,10 300,16 24 861 28 370
Landkreis Wipperfürth 9 9 311,58 311,59 28 251 29 600
Regierungsbezirk Trier
Bykretser og Landkretser Kommuner Areal i km² Innbyggere
1900 1910 1900 1910 1900 1910
Stadtkreis Saarbrücken 0 1 0 51,39 0 105 089
Stadtkreis Trier 1 1 7,84 7,86 43 506 49 112
Landkreis Bernkastel 93 92 667,58 667,62 46 282 49 110
Landkreis Bitburg 155 153 780,52 780,53 43 486 47 200
Landkreis Daun 98 98 609,76 609,99 28 803 32 881
Regierungsbezirk Düsseldorf
Bykretser og Landkretser Kommuner Areal i km² Innbyggere
1900 1910 1900 1910 1900 1910
Stadtkreis Barmen 1 1 21,73 21,74 141 944 169 214
Stadtkreis Duisburg 1 1 37,53 70,73 92 730 229 483
Stadtkreis Düsseldorf 1 1 48,68 111,56 213 711 358 728
Stadtkreis Elberfeld 1 1 31,31 31,48 156 966 170 195
Stadtkreis Essen 1 1 9,67 38,75 118 862 294 653
Stadtkreis Krefeld 1 1 20,79 47,52 106 893 129 406
Stadtkreis München-Gladbach 1 1 11,96 11,97 58 023 66 414
Stadtkreis Mülheim an der Ruhr 0 1 0 70,22 0 112 580
Stadtkreis Oberhausen 0 1 0 20,72 0 89 900
Stadtkreis Remscheid 1 1 31,65 31,64 58 103 72 159
Stadtkreis Rheydt 0 1 0 13,28 0 43 999
Landkreis Düsseldorf 33 27 362,09 312,80 96 579 90 915
Landkreis Essen 24 23 191,78 175,26 284 079 276 804
Landkreis Geldern 28 28 543,17 543,38 57 424 60 653
Landkreis Gladbach 15 14 228,33 215,05 127 899 121 333
Landkreis Grevenbroich 26 26 237,14 237,25 45 842 50 344
Landkreis Kempen im Rheinland 27 27 395,68 395,73 94 614 101 850
Landkreis Kleve 45 45 508,11 508,13 59 642 71 326
Landkreis Krefeld 18 13 165,20 138,52 44 180 41 515
Landkreis Lennep 11 10 271,61 271,60 77 438 85 316
Landkreis Mettmann 12 12 249,57 249,63 92 489 115 442
Landkreis Moers 61 53 564,80 564,96 82 501 132 013
Landkreis Mülheim an der Ruhr 13 0 101,80 0 150 959 0
Landkreis Neuss 21 20 293,56 280,08 64 090 70 354
Landkreis Rees 44 44 523,85 523,93 70 893 78 001
Landkreis Ruhrort 23 17 329,54 294,98 146 146 180 502
Landkreis Solingen 20 19 271,80 272,13 112 539 154 753

Provinziallandtag[rediger | rediger kilde]

Den lovgivende forsamlingen Provinziallandtag (Provins-landdag) i Rhinprovinsen var i arbeid i perioden 1826 til 1933, og hadde sete i Düsseldorf.

Valgresultater:

1921
Parti % Seter
Zentrum 45,9 73
SPD 16,4 26
DVP 12,0 19
KPD 8,9 14
DNVP 8,7 14
USPD 3,8 6
DDP 3,1 5
CVP 0,6 1
Partiløse 0,6 1
1925
Parti % Seter
Zentrum 43,9 72
SPD 14,1 23
KPD 12,4 21
DNVP 9,8 16
DVP 9,4 16
WP 3,4 6
DDP 2,2 4
Rheinische Bauern
und Winzer
1,2 2
Sparerbund 1,1 2
BAA 0,3 1
1929
Parti % Seter
Zentrum 39,2 64
SPD 14,8 25
KPD 12,7 21
DVP 8,0 14
DNVP 7,1 12
WP 6,6 11
NSDAP 3,2 6
DDP 2,0 4
CSVD 1,8 3
CNBL 1,4 3
1933
Parti % Seter
NSDAP 38,0 62
Zentrum 32,2 53
KPD 11,2 19
SPD 9,5 16
DNVP 7,1 13


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Shirer, William L. (1959). The Rise And Fall Of The Third Reich (Paperback ed.). New York: Simon & Schuster. p. 293.
  2. ^ Verordnung Nr. 46 Arkivert 21. februar 2008 hos Wayback Machine. – Oppløsning av provinsene i det tidligere landet Preußen i den britiske sone og deres nydannelse som selvstendige land. Forordningen i PDF (218 KB)
  3. ^ verwaltungsgeschichte.de Arkivert 2012-01-04, hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]