Papilio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Papilio
Papilio multicaudata  Foto: Paul A. Opler
Papilio multicaudata
Vitenskapelig(e)
navn
:
Papilio
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: Papilio
Hører til: Papilioninae,
svalestjerter,
dagsommerfugler
Antall arter: 193 i verden
3 i Europa
1 i Norge
Habitat: nesten over alt der det er frodig vegetasjon
Utbredelse: Europa ,Asia. Afrika, Australia, Nord-Amerika, Sør-Amerika
Delgrupper:

Papilio er en stor slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Slekten rommer idag flere arter som tidligere var plassert i egne slekter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Papilio er store sommerfugler, mange har én lang stjert på hver bakvingene. Antennene er nokså lange og kraftige, kroppen slank og lite hårete. Vingene er store. Mange arter er gule med svarte tegninger, eller mørkfargede. En del arter har et noe avvikende utseende fordi de etterligner giftige arter i andre sommerfuglefamilier, særlig monarksommerfugler (Danainae). Svalestjert-artene etterligner også hverandre, slike at ikke-giftige arter kan ligne mye på giftige, dette kan vanskeliggjøre bestemmelsen av artene. Larvene er nakne og ofte ganske fargerike. De kan skyte ut pølselignende vedheng (osmeterier) fra "nakken", disse sprer sterkt luktende stoffer som advarer om at larvene er giftige og/eller usmakelige. Den største arten er den afrikanske Papilio antimachus, som er ganske slankvinget, oransje og svart. Vingespennet kan nå opp til 23 centimeter. Denne arten ser ut som en kjempstor utgave av de giftige sommerfuglene i gruppen Acraeini, og det er trolig at den etterligner disse til tross for at den er mange ganger så stor som dem. Sommerfuglen er også selv meget giftig.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene kan utvikle seg på mange ulike plantegrupper, men har en viss forkjærlighet for planter som inneholder sterke giftstoffer, som larvene utnytter til å beskytte seg. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster for å drikke nektar. Et særtrekk ved mange svalestjerter er at de fortsetter å bevege vingene etter at de har slått seg ned på en blomst, og de blir bare noen få sekunder på hver blomst, slik at man får inntrykk av at disse sommerfuglene alltid har hastverk.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Mens de andre svalestjert-slektene stort sett har ganske begrensede utbredelser, finnes slekten Papilio over hele Jorda unntatt de kaldeste områdene. I Norge er svalestjerten funnet like nord til Finnmark, men det er usikkert om den har hatt faste bestander så langt nord. Det er mulig at den tilsynelatende vide utbredelsen skyldes at slekten Papilio ikke er noen naturlig gruppe, men en samling av svalestjerter som ikke passer inn i andre slekter.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Papilio, betyr sommerfugl og var det navn Linné satte som slektsnavn på alle dagsommerfuglene.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje.

Slekten Papilio rommer idag flere arter som tidligere var plassert i egne slekter. Disse eksisterer i dag som underslekter. Tidligere slekter: Achillides, Druryia, Eleppone, Heraclides, Menelaides, Princeps, Pterourus, Sinoprinceps.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]