Papilio alexanor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Papilio alexanor
Papilio alexanor   Foto: Sarefo
Papilio alexanor
Vitenskapelig(e)
navn
:
Papilio alexanor
(Esper, 1799)
Norsk(e) navn: Papilio alexanor
Hører til: Papilioninae,
svalestjerter,
dagsommerfugler
Habitat:  ?
Utbredelse:  ?
Europa, ikke i Norden

Papilio alexanor er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egget varierer i fargene grønt til brungrått, alt etter alderen.

Larven er har hvit eller gul grunnfarge, etter alderen. Den har flere mørke svarte flekker eller tverrbånd, på hvert kroppsledd, bakover kroppen. På de svarte tverbåndene kan de være gule flekker, som danner rader bakover kroppen. Utseendet er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen er gråbrun, og er festet med et magebelte til en stilk eller lignende.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges enkeltvis i blomsten på næringsplanten.

Larven lever som plantespiser på ulike urter og planter som Opopanax chironium, O. hispidus, Seseli montanum, S. libanotis, Ptychotis heterophylla, Trinia vulgaris, Pimpinella saxifraga, Falcaria vulgaris, Torilis heterophylla, Ferula communis, F. karategina, F. ugamica, Carum carvi.

Papilio alexanor tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]