Otto Schily

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Otto Schily
Otto Schily
Født 20. juli 1932 (81 år)
Parti SPD
Tysklands innenriksminister
1998–2005
Regjering Schröder I, Schröder II
Forgjenger Manfred Kanther
Etterfølger Wolfgang Schäuble

Otto Georg Schily (født 20. juli 1932) er en tysk politiker (SPD) og advokat. Han var Tysklands innenriksminister fra 1998 til 2005 i regjeringene Schröder I og Schröder II.

Oppvekst og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Schily ble født i Bochum som sønn av en gruvedirektør, dr. phil. Franz Schily. Han vokste opp i en antroposofisk familie, og studerte jus og statsvitenskap i München, Hamburg og Berlin. I 1963 åpnet han en egen advokatpraksis.

På 1970-tallet ble han kjent som forsvarer for flere RAF-terrorister. Han representerte bl.a. den daværende vennen og terrorist-advokaten Horst Mahler i 1971. Under Stammheim-rettssaken (1975–77) var han den eneste gjenværende advokaten for Gudrun Ensslin. I sin politiske karrière har han senere måttet svare for beskyldninger om at han den gang sympatiserte med terroristene.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1980 ble han medlem av det nylig grunnlagte grønne partiet og innvalgt i det tyske parlamentet (Forbundsdagen) i 1983. Han måtte forlate parlamentet i 1986, men ble innvalgt igjen i 1987. Fiendtlighet mellom Schily og den mest venstreorienterte fraksjonen innen de grønne førte til at han meldte seg ut av partiet i 1989, trakk seg fra parlamentet, og ble medlem av det sosialdemokratiske partiet, SPD. Han ble innvalgt i parlamentet igjen for SPD i 1990. I de følgende årene var han aktiv innen saker som gjaldt gjenoppbygningen av det tidligere DDRs territorium og var partiets talsmann i en rekke justispolitiske saker.

Da Gerhard Schröder ble kansler i 1998 ble Schily utnevnt til innenriksminister. Fra da av ble han ofte kritisert av venstresiden for å føre en angivelig sterkt konservativ og høyreorientert politikk, bl.a. ved å presse igjennom antiterror-lovgivning med bl.a. flere fullmakter til politiet og etterretningstjenesten, samt en tøffere politikk mot utlendinger, særlig etter 11. september 2001. Noen mener at hans politikk som innenriksminister stod i sterk motsetning til synspunkter han tidligere forfektet. På den annen side var han et viktig medlem av regjeringen, fordi han forhindret at kansleren ble utsatt for alt for sterk kritikk fra den konservative opposisjonen innen temaer som kriminalitet og innvandring.

Familie[rediger | rediger kilde]

Schily er gift for annen gang, og har to døtre fra sitt første ekteskap.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]