Ole Landmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole Døsen Landmark
Født 15. juni 1885
Bergen
Død 7. februar 1970 (84 år)
Bergen
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Villa for J. Fleischer, Blaauws vei 9, 1911. Sammen med arkitekt Georg Greve.
Amelnhuset, Kalfarveien 10, 1914
Clementsgaard, Kronstadhøyden, 1916
Clementsgaard
Portal til Villa Riisøen
Rasmus Meyers samlinger.
Florida sykehus, 1937.
Bergen Kunsthall
Forum Kino ved Danmarks plass i Bergen.
Villa i Ole Landmarks vei 1, 1955-56

Ole Døsen Landmark (født 15. juni 1885, død 7. februar 1970) var en norsk arkitekt. Han var født og døde i Bergen.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Ole Landmark tok eksamen i 1909 fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt på arkitektavdelingen. Han foretok flere utenlandsreiser, blant annet til Sverige, Tyskland og Frankrike. Han var en tid assistent hos arkitektene Schak Bull og Einar Oscar Schou før han opprettet sin egen praksis i Bergen i 1910. Landmark hadde en rekke oppdrag både innenlands og utenlands. Han var en talsmann for den bergenske og vestnorske byggetradisjon, både når det gjaldt form og materialbehandling. Han står som en hovedrepresentant for den særegne Bergens-stil som bygger på og viderefører den lokale byggeskikk. Dekorative detaljer ble hentet fra den bergenske utforming av stilarter som rokokko, Louis seize og empire. Bymessig bebyggelse i mur fra renessanse og barokk og Baroniet i Rosendal var også viktige inspirasjonskilder. Senere ble Landmark funksjonalist, med Forum Kino og Bergen Kunstforenings bygg som hovedverk. Landmark hadde også en periode som formann i tilsynsrådet for byens utseende. Det kan også nevnes at han var medlem i Brente Steders Regulering 1943.

Landmark var, sammen med toneangivende arkitekter som Egill Reimers, Frederik Konow Lund, Kristian Bjerknes og Per Grieg, en del av «Bergensskolen» i mellomkrigstiden. Han hadde en lang rekke oppdrag for rike, bergenske borgere. Han tegnet Forum kino i funksjonalistisk stil med innslag av art deco. Forum Kino regnes som hans hovedverk og et hovedverk i norsk funksjonalisme, og er i dag en av de få kinoer fra perioden som er bevart intakt.

Landmark var bror til den kjente bergensmaleren Hjørdis Landmark (1882–1961).

Arkivet etter Ole Landmark finnes på Bergen byarkiv, og inneholder materiale fram til 1967. Arkivet inneholder korrespondanse vedrørende arkitektens oppdrag, arkitekttegninger og en del foto.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rommetveit, Knut; Det signerte huset : Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 , Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2003

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]