Erik Jørgensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erik Jørgensen.jpg

Erik Jørgensen (født i Asker 17. mai 1848, død på Kongsberg 15. september 1896) var en norsk børsemaker som sammen med Ole Herman Krag oppfant han Krag-Jørgensen-geværet som i forskjellige versjoner og modeller var i bruk både i Norge, Danmark og USA, og totalt ble produsert i over 850 000 eksemplarer.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Etter å ha gjennomført folkeskolen, kom han noe senere i lære hos børsemaker Larsen i Drammen fra 1865-1870. Han ble ansatt som fagarbeider ved Kongsberg Våpenfabrikk i 1870, og avla militær børsemakereksamen i 1872. På denne tiden ble han kjent med Ole Herman Krag.

I 1875 ble han korpsbøssemaker ved Smaalenske Bataljon (1. Akershusiske Korps) og flyttet til Fredrikstad, hvor han samtidig åpnet privat børsemakerverksted. Han fikk patent på et eget jaktgevær i 1878. I 1882 kom han tilbake til Kongsberg Våpenfabrikk. Den første kimen til Krag-Jørgensen-geværet ble sådd etter at Jørgensen hadde vært i Danmark i forbindelse med danske prøver med Krags Kapselmagasingevær på Jarmanns mekanisme. Etter at han kom tilbake konstruerte de sammen det som skulle bli det første prøvegeværet under Krag-Jørgensen-navnet.

Etter en del videreutvikling ble deres våpen sendt til utprøving i Danmark hvor det ble antatt som «Gevær 1889». I forskjellige varianter ble det produsert ca. 134 500 våpen i Danmark fram til 1945. Våpenet ble stadig videreutviklet og det ble antatt i USA som «Gevær M/1892» i kaliber .30-40 Krag. Her ble det produsert nesten 480 000 våpen i den korte perioden fra 1894 til det siste ble levert i 1907. Det våpenet som ble antatt i Norge ble totalt for alle modeller produsert i nesten 250 000 eksemplarer fram til de siste ble satt sammen i 1951.

Etter at våpenet var approbert ble Jørgensen hedret som Ridder av St. Olavs Orden i 1894. Han var også ridder av den danske Dannebrogordenen, og var innehaver av 4. klasse av den tyrkiske Mecidi-ordenen. Han ble rammet av slag i 1896, og ble temmelig redusert, og 15. september døde han. Han ble begravet på Kongsberg 19. september 1896 med stor deltagelse fra kolleger fra Kongsberg Våpenfabrikk.

Kilder[rediger | rediger kilde]