Krag-Jørgensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krag-Jørgensen
Krag-Jørgensen
Basisdata
Opphavsland: Norge Norge
Type: Repetergevær
Produsent(er): Kongsberg Våpenfabrikk &
Steyr, Østerrike
Innført: 1894
Bruker(e): Norge
USA
Danmark
Tekniske data
Kaliber: 6,5 x 55 mm
Mekanisme: Boltrifle
Vekt, uladet: 3.3 kg til 5.1 kg
Lengde: 986 mm til 1328 mm
Løpslengde: 520 mm til 832 mm
Magasinkapasitet: 5
Siktemidler: Skur og korn

Krag-Jørgensen M/1894 er en norskkonstruert rifle i kaliber 6,5 x 55 mm, første gang patentert i 1887, senere patentert en rekke ganger i en rekke land fram til 1895.

Geværet har fått navn etter konstruktørene, senere felttøymester og oberst Ole Herman Krag (18371916), og korpsbøssemaker Erik Jørgensen (18481896). Den vanligste modellen av geværet kalles oftest i Norge for «Lang-Krag». Geværet var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til 2. verdenskrig og i den amerikanske hæren fra ca. 1894 og fram til ca. 1905, da det nye Springfield-geværet M/1903 ble innført for alvor. Krag-Jørgensen var lenge det mest brukte våpenet til konkurranseskyting i Det frivillige skyttervesen. Etter at Sauer 200 STR kom i 1990, er det svært få som i dag bruker Krag Jørgensen.

Om våpenet[rediger | rediger kilde]

Tidlig tverrsnitt av Krag-Jørgensen, viser den spesielle magasinløsningen

Krag-Jørgensens gevær var i sin tid et topp moderne og meget vel ansett armégevær. Vekten uten bajonett er 4,0 kg, og patronene veier 23,45 g. Våpenet har fem patroner i magasinet og ett i kammeret, og sikteinndeling inntil 2200 meter.

Magasinet er internt og ligger under kammeret. Magasinet kan etterfylles ved å åpne et lokk på siden. En fordel ved magasinløsningen er at man kan fylle på ammunisjon uten å åpne sluttstykket. Ladingen av magasinet er hurtig og enkel, noe som blant annet førte til at Krag-Jørgensen-geværet utmerket seg i hurtigskytingskonkurranser.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1860-årene ble armégeværet betydelig utviklet for å oppnå større skuddtakt og bedre treffsikkerhet. Oppfinnelser som metallpatroner og bedre baklademekanismer økte ildhastigheten, mens patroner med sterkere kruttladning ga flatere prosjektilbane og bedre treffsikkerhet. Spesielt etter den fransk-prøyssiske krig i 18701871 ble mange nye geværkonstruksjoner lansert.

Krag-Jørgensen i norsk tjeneste[rediger | rediger kilde]

Norske jegersoldater med Krag-Jørgensen

Selv om Norge hadde antatt Jarmanngeværet som hovedvåpen i 1884, ble det snart klart at dette i beste fall var en midlertidig løsning. Krag-Jørgensens gevær ble brukt som hovedvåpen i det norske forsvaret fra 1894 og frem til invasjonen i 1940. En tysk dagbok fra aprildagene 1940 skal også fortelle at de norske soldatene var svært dyktige til å håndtere sitt våpen.

Krag-Jørgensen i amerikansk og dansk tjeneste[rediger | rediger kilde]

Fra 1892 og i en kort periode på bare 9 år, ble Krag-Jørgensens gevær brukt som standardgevær i den amerikanske hær. «Kragen» ble plukket ut som det beste blant 27 andre våpen og satt i lisensproduksjon ved Springfield-fabrikkene under navnet US Magazine Rifle, Model 1892. Kaptein R.N.Petersen var Krag-Jørgensens norske representant i USA ved innføringen. Han fikk Krag-Jørgensen-geværet med i konkurransen om å bli det nye amerikanske våpenet. Norskfødte advokat August Reymert støttet angivelig selskapet juridisk, og brukte blant annet Knute Nelson og andre innflytelsesrike menn. Nesten en halv million geværer og karabiner ble produsert fra ca. 1894 til 1904. Patronen amerikanerne valgte til sitt Krag-gevær var 30-40 Krag. Denne hadde en rand rundt hylsehodet med større diameter enn hylsekroppen, noe som ikke passet godt med Kragens magasinløsning og gjorde fyllingen av magasinet mer tidkrevende enn ønskelig. Geværet ble i hovedsak utrangert da den amerikanske hæren gikk over til Springfield_M1903 med rillepatronen .30-06, men var i bruk blant annet i vakttjeneste frem til andre verdenskrig. Før våpenet ble antatt av den amerikanske hæren, var det imidlertid i bruk i den danske hæren.

Svakheter[rediger | rediger kilde]

Krag-Jørgensen-geværet har en svakhet i låskassen. Låsklakkene er anbragt usymmetrisk, en under og en på høyre side i låst stilling. På venstre side mangler sluttstykket festepunkt, hvilket bevirket at pipa kan bli kastet til venstre og opp som følge av at det oppstår et moment i låsen. Dette gjør seg ikke gjeldende ved tørt patronkammer og tørr patronhylse, men kommer det olje på patronen eller i kammeret, blir kastingen påtagelig. Det samme kunne skje om man var ute i regnvær. Problemet var størst på tunge (tykke) løp, som ble brukt til konkurranseskyting. Låsen er forholdsvis svak. Kraftige ladninger som kan brukes i Mauser og andre våpen med kraftige låskasser må ikke benyttes i Krag-Jørgensen.

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • Gevær M/1894 (Lang-Krag)
  • Karabin M/1895 for kavaleriet
  • Karabin M/1897 for bergartilleri/ingeniørvåpenet
  • Karabin M/1904 for ingeniørvåpenet
  • Guttekarabin M/1906
  • Karabin M/1907 for feltartilleriet
  • Karabin M/1912
  • Skarpskyttergevær M/1923
  • Skarpskyttergevær M/1925
  • Skarpskyttergevær M/1930

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]