Rikka Deinboll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fredrikke Johanne «Rikka» Bjølgerud Deinboll (født 15. mars 1897Hamar, død 18. februar 1973 i Oslo) var en norsk bibliotekar, kjent for å ha utviklet skolebiblioteket i hovedstaden, samt for å gitt navnet Ole Brumm da hun utferdiget den første norske oversettelsen av boken Winnie-the-Pooh i 1932, seks år etter at boken utkom på engelsk.[1] Etter examen artium 1916 og lærerskole 1918 i hjembyen, var hun ved barne- og skoleavdelingen Deichmanske bibliotek i Kristiania 1918-63, med unntak av 1921 da hun var ved det offentlige bibliotek i Brooklyn samt New York City, og 1947 da hun var ved folkebiblioteket i Sandefjord. I 1963 ble hun kjent da hun midlertidig sensurerte to sider av Eggemysteriet med Donald Duck grunnet påstander om nedsettende språk. Hun ble i 1927 gift med August Deinboll (1880-1975) som var far til tegneserie-kunstneren Tore Deinboll.[2]

Verv og utnevnelser[rediger | rediger kilde]

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • George Alfred Henty (1922). Buskliv i Australien: Ruben Whitney's oplevelser. Damm.  [Oversettelse fra engelsk]
  • Lucy Fitch Perkins (1923). De hollandske tvillinger. Aschehoug.  [Oversettelse fra engelsk]
  • Lucy Fitch Perkins (1925). De japanske tvillinger. Aschehoug.  [Oversettelse fra engelsk]
  • Harry W. French (1926). Araberguttens lanse. Stenersens Forlag.  [Oversettelse fra engelsk]
  • Lilian Kjellberg (1929). Ulla i Villa Martha. Gyldendal.  [Oversettelse fra svensk]
  • Johanna Spyri (1930). Rikka Deinboll og Mimi Sverdrup Lunden, red. Heidi får bruk for det hun har lært. Aschehoug. 
  • Jeanna Oterdahl (1931). Den blå fuglen. Norli.  [Oversettelse fra svensk]
  • Bertha Holst (1931). Vibeke. Aschehoug.  [Oversettelse fra dansk]
  • Viva Lütken (1932). Om jeg var gutt, fortellinger for unge piker. Aschehoug.  [Oversettelse fra dansk]
  • A. A. Milne (1932). Ole Brumm. Gyldendal.  [Første norske oversettelse fra engelsk]
  • Inga Bergfält (1933). Småen fra Bretagne. Aschehoug.  [Oversettelse fra svensk]
  • Nanny Hammarström (1934). I maurlandet. Cappelen.  [Oversettelse fra svensk]
  • Elizabeth Foreman Lewis (1935). Kinesergutten Fu. Aschehoug.  [Oversettelse fra engelsk]
  • Waldo Fleming (1938). Trommene taler, en guttefortelling fra den afrikanske gullkyst. Aschehoug.  [Oversettelse fra engelsk (Talking drums)]
  • Alice Geer Kelsey (1955). Hodja, tyrkiske eventyr. Aschehoug.  [Oversettelse fra engelsk (Once the Hodja)]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Håndbok i norsk barnebibliotekarbeide, Norsk bibliotekforenings småskrifter 7, 1927
  • Rikka Deinboll (1936). Barnerim og barneregler. Aschehoug.  [Illustrert av Albert Jærn]
  • Rikka Deinboll (1936–54). Boken i undervisningen. Oslo folkeskoler og Deichmanske bibliotek.  [Sammen med Aud Risberg]
  • Rikka Deinboll (1938). Deichmanbøker til alle oslobarn. Oslo.  [Fortegnelse (172 sider)]
  • Rikka Deinboll, Karsten Heli, Marianne Rumohr og Åse Gruda Skard (1938). Barn og bøker. Tiden forlag.  [Del av serien Barn og opdragelse nr. 3]
  • Rikka Deinboll (1942). «Folkeskolebarnas leseinteresse». Norsk pedagogisk tidsskrift (5). 
  • Rikka Deinboll (1950). Bøker for barn og ungdom opp til ca. 15 år: Bøker som fås i bokhandelen. Et utvalg. Oslo. 
  • Rikka Deinboll (1950–1951). «Skolebiblioteker i Oslo gjennom tiden». Osloskolen (5 og 6). 
  • Rikka Deinboll (1953). Dikken Zwilgmeyer: En bibliografi med innledning. Oslo. 
  • Dikka Reinboll (1951). Hvem banker? Rim og remser fra her og der. Aschehoug. 
  • Rikka Deinboll (1954). Bøker til fritid og undervisning. Oslo. 
  • Rikka Deinboll (m.fl.) (1956). Kriminal- og sexbladene: En rapport. Oslo: Det rådgivende utvalg for tegneserier etter oppdrag av Statens folkeopplysningsråd. 
  • Helge Sverre Nesheim, red. (1962). Barnas verden. Aschehoug.  [Med i redaksjonen]
  • Mange forfattere (1960-tallet). Mitt skattkammer. Teknisk forlag.   [Flere oversettelser]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]