Rikka Deinboll
| Rikka Deinboll | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mars 1897[1] Hamar | ||
| Død | 18. feb. 1973[1] (75 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, bibliotekar | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Fredrikke Johanne «Rikka» Bjølgerud Deinboll (født 15. mars 1897 på Hamar, død 18. februar 1973 i Oslo) var en norsk bibliotekar, kjent for å ha utviklet skolebibliotekene i Oslo, og for å gitt navnet Ole Brumm da hun sto for den første norske oversettelsen av boken Winnie-the-Pooh i 1932, seks år etter at boken utkom på engelsk.[2]
Etter examen artium 1916 og lærerskole 1918 i hjembyen, var hun ved barne- og skoleavdelingen Deichmanske bibliotek i Kristiania 1918-63, med unntak av 1921 da hun var ved det offentlige bibliotek i Brooklyn samt New York City, og 1947 da hun var ved folkebiblioteket i Sandefjord. Hun ble i 1927 gift med August Deinboll (1880-1975) som var far til tegneserie-kunstneren Tore Deinboll.[3]
Verv og utnevnelser[rediger | rediger kilde]
- Statens bibliotekskole, styremedlem 1939-66, tidvis daglig leder
- Norsk Bibliotekforening: Styremedlem 1937–47, leder 1945-47
- Det rådgivende utvalg for tegneserier i Norge (DRUFT). Leder i 50-årene
- Kongens fortjenstmedalje i gull 1963
Oversettelser[rediger | rediger kilde]
- George Alfred Henty (1922). Buskliv i Australien: Ruben Whitney's oplevelser. Damm. [Oversettelse fra engelsk]
- Lucy Fitch Perkins (1923). De hollandske tvillinger. Aschehoug. [Oversettelse fra engelsk]
- Lucy Fitch Perkins (1925). De japanske tvillinger. Aschehoug. [Oversettelse fra engelsk]
- Harry W. French (1926). Araberguttens lanse. Stenersens Forlag. [Oversettelse fra engelsk]
- Lilian Kjellberg (1929). Ulla i Villa Martha. Gyldendal. [Oversettelse fra svensk]
- Jeanna Oterdahl (1931). Den blå fuglen. Norli. [Oversettelse fra svensk]
- Bertha Holst (1931). Vibeke. Aschehoug. [Oversettelse fra dansk]
- Viva Lütken (1932). Om jeg var gutt, fortellinger for unge piker. Aschehoug. [Oversettelse fra dansk]
- A. A. Milne (1932). Ole Brumm. Gyldendal. [Første norske oversettelse fra engelsk]
- Inga Bergfält (1933). Småen fra Bretagne. Aschehoug. [Oversettelse fra svensk]
- Nanny Hammarström (1934). I maurlandet. Cappelen. [Oversettelse fra svensk]
- Elizabeth Foreman Lewis (1935). Kinesergutten Fu. Aschehoug. [Oversettelse fra engelsk]
- Waldo Fleming (1938). Trommene taler, en guttefortelling fra den afrikanske gullkyst. Aschehoug. [Oversettelse fra engelsk (Talking drums)]
- Alice Geer Kelsey (1955). Hodja, tyrkiske eventyr. Aschehoug. [Oversettelse fra engelsk (Once the Hodja)]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Håndbok i norsk barnebibliotekarbeide, Norsk bibliotekforenings småskrifter 7, 1927
- Rikka Deinboll (1936). Barnerim og barneregler. Aschehoug. [Illustrert av Albert Jærn]
- Rikka Deinboll (1936–54). Boken i undervisningen. Oslo folkeskoler og Deichmanske bibliotek. [Sammen med Aud Risberg]
- Rikka Deinboll (1938). Deichmanbøker til alle oslobarn. Oslo. [Fortegnelse (172 sider)]
- Rikka Deinboll, Karsten Heli, Marianne Rumohr og Åse Gruda Skard (1938). Barn og bøker. Tiden forlag. [Del av serien Barn og opdragelse nr. 3]
- Rikka Deinboll (1942). «Folkeskolebarnas leseinteresse». Norsk pedagogisk tidsskrift (5).
- Rikka Deinboll (1950). Bøker for barn og ungdom opp til ca. 15 år: Bøker som fås i bokhandelen. Et utvalg. Oslo.
- Rikka Deinboll (1950–1951). «Skolebiblioteker i Oslo gjennom tiden». Osloskolen (5 og 6).
- Rikka Deinboll (1953). Dikken Zwilgmeyer: En bibliografi med innledning. Oslo.
- Dikka Reinboll (1951). Hvem banker? Rim og remser fra her og der. Aschehoug. [Illustrert av Grethe Berger]
- Rikka Deinboll (1954). Bøker til fritid og undervisning. Oslo.
- Rikka Deinboll (m.fl.) (1956). Kriminal- og sexbladene: En rapport. Oslo: Det rådgivende utvalg for tegneserier etter oppdrag av Statens folkeopplysningsråd.
- Helge Sverre Nesheim, red. (1962). Barnas verden. Aschehoug. [Med i redaksjonen]
- Olaf Coucheron, m.fl., red. (1956). Mitt skattkammer. Teknisk forlag. [Flere oversettelser]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Fredrikke Johanne Deinboll, Norsk biografisk leksikon ID Rikka_Deinboll, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Rikka Deinboll» i Store norske leksikon
- ^ «Deinbolliana». Arkivert fra originalen 10. august 2010. Besøkt 1. februar 2011.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kirsten Andraa, Ruth Bergmann og Eva Bråthen (1995). Barnebiblioteket blir til : pionérene Victor Smith og Rikka Deinboll (Hovedfagsoppgave). Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (HiO).