Hans Helgesen
| Hans Helgesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. oktober 1793 Christiania, Norge | ||
| Død | 28. februar 1858 (64 år) Rendsborg, Danmark | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen (1848) Kommandør av Dannebrogordenen (1850) Dannebrogsmann (1857) | ||
| Troskap |  Norge Danmark | ||
| Deltok i | Den svensk-norske krigen i 1814 Første slesvigske krig | ||
Hans Helgesen (født 4. oktober 1793 i Christiania, død 28. februar 1858 i Rendsborg) var en norskfødt offiser, kjent fra treårskrigen.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Hans Helgesen og Karen Hansdatter. Han ble sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment 1813 og premierløytnant samme år. Sammen med kameratene Olaf Rye og Friderich Adolph Schleppegrell deltok han i den svensk-norske krigen i 1814, og da Norge ble tvunget til å inngå i personalunion med Sverige, nektet de tre å sverge kongen troskap. I stedet gikk de inn i den prøyssiske hær under feltmarskalk Gebhard Leberecht von Blücher for å kjempe mot Napoleon. Han gikk siden i dansk tjeneste og kjempet i Frankrike med den utsendte danske styrke.
Helgesen deltok i den franske julirevolusjonen, og fikk sin avskjed som kaptein i den danske hær av kong Frederik VI i 1830.
I 1838 vendte Helgesen tilbake til Norge og levde her under fattige forhold frem til 1840. Siden reiste han til det sydlige Slesvig, hvor han bosatte seg i landsbyen Bergenhusen i nærheten av Frederiksstad.
Opprør i Slesvig-Holsten[rediger | rediger kilde]
Da opprøret i Slesvig-Holsten startet den første slesvigske krig, ble han oppfordret til å slutte seg til den lokale hæren. Han bad om betenkningstid, og reiste i stedet til Danmark. Sist i mars ble han tilknyttet Schleppegrells stab.
Han ble major i april 1849 og førte 1. linjebataljon i slaget ved Fredericia 6. juli 1849 hvor kameraten Olaf Rye døde. 26. august 1849 ble han oberstløytnant. Under slaget på Isted Hede, mistet han sin siste kamerat fra Norge, general Schleppegrell. Helgesen ble utnevnt til kommandant og oberstløytnant i Frederiksstad i en egn han kjente godt, og forsvarte den med stor suksess mot slesvig-holstenernes general Willisen i slaget om Frederiksstad.
Etter krigens opphør ble han utnevnt til kommandant i Slesvig, og i 1856 ble han oberst. Som kommandant forsøkte han å utslette alle spor fra krigen. Han voktet strengt over sine embedsmenn, og påså at de forholdt seg korrekt og utførte sine plikter som undersåtter til den danske regjering. Detaljene i kommandantskapet interesserte ham dog ikke. Han syslet heller med sine fugler, hunder og hester, og det fortelles at han dresserte ville otere til å fange fisk for seg.
Begravelse og ettermæle[rediger | rediger kilde]
Han døde i Rendsborg 28. februar 1858 og ble etter eget ønske begravet ved siden av sin kamerat og våpenfelle Schleppegrell, på Flensborgs gamle kirkegård. Sammen med sine to andre norske kamerater har han fått oppkalt gater etter seg i både København og Oslo (i Oslo Helgesens gate på Grünerløkka).
Helgesen ble ridder av Dannebrogordenen i 1848, kommandør i 1850 og Dannebrogsmann i 1857.
Dikteren Carl Ploug skrev om Helgesen:
Hr. Helgesen sidder i Frederiks By
Blandt Stumperne, som er tilbage;
Men vide om Landene flyver hans Ry:
Hvor tidt end vi lærte de Tydske at fly,
Hr. Helgesens Daad har ej Mage.
Den skal ikke dø
Paa Dannemarks Ø,
Men leve i Sang og Sage!
(fra Hr. Helgesens Vise)
Kilder[rediger | rediger kilde]
Vaupell, O.; Ryes, Schleppegrells og Helgesens Liv, Kristiania 1875
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om Hans Helgesen, fra Dansk biografisk Lexikon