Johan Henrik Rye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Henrik Rye
Født1. nov. 1787Rediger på Wikidata
Død14. juli 1868[1]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseJurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
SøskenOlaf Rye
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Johan Henrik Rye (født 1. november 1787 i Bø i Telemark, død 14. juli 1868 i Kristiania) var en norsk jurist og politiker.

Han var amtmann i Jarlsberg og Larvik amt fra 1829 til 1833. Han ble deretter utnevnt til høyesterettsassessor. I 1834 satt han i komiteen som utarbeidet formannskapsloven.

Han ble valgt til Stortinget fra Christiania i 1836, og ble gjenvalgt i 1839, 1842 og 1845. Fra 1836 til 1837 var han stortingspresident sammen med Søren A. W. Sørenssen.

Han hadde eksamen fra Krigsskolen 1809 og juridisk embetseksamen 1812. Fra 1809 til 1814 var han premierløytnant ved Københavns infanteriregiment, da han ble innvilget avskjed som dansk offiser. Han var fra 1816 ekspedisjonssekretær i marinedepartementet, senere i finansdepartementet.

Rye var byfogd i Larvik 1828-1831. Fra 1844 til 1866 var han byskriver i Kristiania.

Han ble i 1847 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør i 1864. Han ble også tildelt den danske Dannebrogordenen og den svenske Nordstjerneordenen.

Johan Henrik Rye var sønn av oberstløytnant Mathias Andreas Rye og hustru Elisabeth Johanne Lind, og bror til den kjente offiseren Olaf Rye. Han var gift med Jacobine «Bina» Ulrica Alstrup (1784–1851). Deres datter Thale Cathrine ble gift med sin fetter, statsminister Niels Rye.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 731[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
Forgjenger:
 Georg Jacob Bull 
Amtmann i Jarlsberg og Larvik amt
(1829–1833)
Etterfølger:
 Ulrik Frederik Cappelen 
Forgjenger:
 Søren A. W. Sørenssen 
Stortingspresident
(1836–1837)
Etterfølger:
 Søren A. W. Sørenssen