Nordlig fjellflomdøgnflue
| Nordlig fjellflomdøgnflue | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Parameletus minor (Bengtsson, 1909) |
| Norsk(e) navn: | Nordlig fjellflomdøgnflue |
| Hører til: | Fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer, døgnfluer, insekter |
| Habitat: | ved rolige elver og innsjøer |
| Utbredelse: | Norge, Europa, ? |
Nordlig flomdøgnflue (Parameletus minor) er en døgnflue som tilhører familiegruppen fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer. Gruppens ulike norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen.
Innhold |
Utbredelse[rediger]
Nordlig flomdøgnflue finnes helt nord i Europa, kanskje litt østover i Asia. Finnes i Norge.
Utseende[rediger]
Voksne (imago)[rediger]
Kroppen er 8-13 millimeter lang, oftest brunlige eller gråbrune på farge. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er klare, uten flekker, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Bakvingene er godt utviklet og ganske store, de mangler en utvidelse ved basen. Beina er slanke, frambeina er lange og tynne. Bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). Hannen har store litt utstående fasettøyne.
Nymfer/larver[rediger]
Nymfene er mellom 8-13 millimeter lang, vanligvis gulbrun på farge. De har noen svake svært små flekker midt på oversiden av bakkroppsleddene fem til sju, men aldri større flekker eller mørke tverrbånd. Bakhjørnet av det niende bakkroppsleddet er dratt ut bakover, men er kortere enn halvparten av lengden til det tiende leddet. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci), som er kortere enn bakkroppen. Langs bakkroppssidene har de seks par enkle (ikke doble) bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. Trakéårene har ytterst bare noen få små forgreininger. Hodet er ganske bredt og har runde fasettøyne.
Levevis[rediger]
Nordlig flomdøgnflue finnes i og ved ferskvann, i innsjøer eller rolige partier i elva. Den finnes helst der vannet er ganske rent. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år.
Nordlig flomdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes.
De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.
Systematisk inndeling[rediger]
- Orden Døgnfluer (Ephemeroptera)
- Familie Fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer (Siphlonuridae)
- Nordlig flomdøgnflue Parameletus minor (Bengtsson, 1909)
- Familie Fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer (Siphlonuridae)
Litteratur[rediger]
- Johansen, G.O. og Lunde, V. 1993. Sjekkliste for norske døgnfluer (Ephemeroptera) med forslag til norske navn. Norsk entomologisk forening, InsektNytt 18(3-4), s. 19-22
- Arnekleiv, Jo Vegar. 1995. Døgnfluelarver. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller nr. 14, 45 sider.
- Puthz, V. 1978. Ephemeroptera. Limnofauna Europaea, J. Illies (ed.). Fischer Verlag, Stuttgart. side 256 – 263.
