Nils Granlund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nils T. Granlund (født 29. september 1890, død 21. april 1957) var en svenskfødt amerikansk Broadway-produsent, radio-pionêr og pressesekretær for Marcus Loew. Han brukte ofte forkortelsen N.T.G. både på radio og på trykk.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Nils Theodore Granlund ble født 29. september 1890 i Korpilombolo i Sverige. I 1893 immigrerte familien til USA og slo seg ned i Providence i Rhode Island. Som tenåring begynte Granlund å jobbe for avisen Providence Tribune og dekket sport- og underholdningsnyheter. Måten han promoterte et lokalt teater på fanget oppmerksomheten til Marcus Loew, stifteren av Loews Cineplex Entertainment. I 1913 ansatte han Granlund som publisitetsansvarlig for vaudevilleforestillingen Hanky Panky. Etter å ha vært på turné i ett år ble han forfremmet til publisitetssjef for Loews kinoer. I tillegg til å promotere arrangementene på de forskjellige kinoene, begynte også Granland – på oppfordring fra Loew – å arrangere talentrevyer på flere av kinoene som tjente inn minst penger. De nyskapende metodene hans resulterte i at trailere for første gang ble brukt for å promotere kommende filmer og teaterstykker.[1]

I 1922 besøkte Granlund WHN, en deltids-kringkastingsstasjon, og etter en rekke eksperimentelle programmer overbeviste han Loew om å leie kanalen for å promotere kinoene sine. På luften brukte Granlund forkortelsen N.T.G. i stedet for sitt fulle navn. Da Granlund hadde jobbet i kanalen i noen måneder overbeviste han Loew til å kjøpe den. Granlund ble sjef for kanalen og hallomann.

Granlund fortsatte å arrangere revyer for Loew-kinoene og ble kjent for å bruke lettkledde korjenter, komikere og sangere. Som produsent arrangerte han også forestillinger på flere ulike Broadway-steder. Den 15. september 1938 åpnet han sin første nattklubb alene.[2] Klubben, som fikk navnet The Midnight Sun, hadde et svensk motiv og satset på salg av mat fremfor alkohol og tilbudte sceneforestillinger. I en syndikert spalte i The New York Times , som omhandlet Granlunds nyskapning, fikk han æren for å ha oppfunnet den moderne nattklubben.[3]

Oppvisningen Congress of Beautyverdensutstillingen i 1939 fikk blandet mottakelse og ble en økonomisk fiasko, noe som førte til at Granlund måtte avslutte den før tiden. Under et år senere flyttet han til California og satte opp revyforestillinger med korjenter i Hollywood. Etter sju år flyttet Granlund tilbake til New York. Han forsøkte å sette opp de velkjente forestillingene sine, men ble møtt av slakt fra kritikerne.[4] Granlund flyttet tilbake til California og satte opp revyer for flere nattklubber på vestkysten. I tillegg var han en kort periode vert for et radio-talk show og programmet Backstage with NTG, en kortvarig amatørvarieté-produksjon på KTSL.

Utgivelsen av selvbiografien hans, Blondes, Brunettes, and Bullets, førte til at han kom frem fra glemselen. Fire uker etter at den hadde blitt utgitt var han i Las Vegas og forhandlet om å sette opp en forestilling med korjenter da drosjen han satt i ble påkjørt. Granlund døde 21. april 1957 av hodeskadene han ble påført i ulykken.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Granlund, Nils T. (1957): Blondes, Brunettes, and Bullets. Van Rees Press, NY.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Granlund, s. 53
  2. ^ «NTG’s Midnight Sun Opens with a Flourish», New York Journal American, 21. september 1938.
  3. ^ «Young Folk Have All Grown Up», Lowell (MA) Sun, 7. juni 1934.
  4. ^ «Review: Greenwich V. Inn, NY», Variety, 13. november 1946.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]