Livseliksir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den mytologiske jadekaninen som lager livseliksir på månen (kinesisk mytologi).

Livseliksir, eller eliksiret for udødelighet er en mytisk trylledrikk som sikrer den som drikker den evig liv eller evig ungdom. Av og til krever myten at den drikkes fra et særskilt beger. Eliksiret skal ifølge noen versjoner også være i stand til å skape liv. I vesten er mytene gjerne avleggere av myter knyttet til Tot eller Hermes Trismegistus, som begge skal ha drukket «de hvite dråper» (flytende gull) og vunnet udødelighet, og forestillingen finnes også i en av Nag Hammadi-tekstene.[1]Alkymister i forskjellige kulturer og til forskjellige tider har forsøkt å finne resepten til livseliksiret.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kina[rediger | rediger kilde]

Xu Fus første reise til «De udødeliges fjell».

I det gamle Kina lette forskjellige keisere etter livseliksiret. Qin-dynastiets keiser Qin Shi Huang sendte den daoistiske alkymisten Xu Fu med 500 unge menn og 500 unge kvinner til Østerhavet for å finne eliksiret, men han vendte aldri tilbake (legenden vil at de i stedet oppdaget Japan).

Oldtidens kinesere trodde at bestandige verdifulle substanser som jade, sinober eller hematitt ville overføre noe av sin bestandighet til den person som måtte ha konsumert dem. Gull ble betraktet som særlig potent, ettersom det var et kostbart metall som ikke muister sin glans. Tanken om drikkbart gull kan spores til siste del av 300-tallet før Kristus i Kina. Kinas mest kjente alkymistiske verk, Danjing yaojue (c. 581 — c. 682 e.Kr.),[2][3] drøfter i detalj bryggingen av livseliksirer (blant annet kvikksølv, sulfur, kvikksølv- og arsenikksalter).

Mange av stoffene som ble nevnt var langt fra livsforlengende; de var snarere aktivt giftige. Jiajing-keiseren (Ming-dynastiet) døde etter å ha inn tatt en dødelig dose av kvikksølv i et livseliksir hans alkymister hadde brygget. Historikeren Joseph Needham har utarbeidet en liste over kinesiske keisere hvis død sannsynligvis skyldes eliksirforgifelse.

India[rediger | rediger kilde]

Livseliksiret amrita, som sikhene kaller «Amrit, udødelighetsnektaret» (Amrit Sanskar), beskrives i gamle hinduskrifter. Den som konsumerer bare det minste av amrita vinner evig liv.

Omfattende legender om guder og demoner forteller om hvordan gudene ved hjelp av fjellene og en vasukislange satte i gang de prosesser i havene som frembragte livseliksiret.

Europa[rediger | rediger kilde]

Dell' elixir vitae, 1624

Comte de St. Germain, en andelsmann på 1700-tallet, skal ifølge legendene ha eid et mange hundre år gammelt livseliksir. Mange europeiske resepter spesifiserer at eliksiret burde oppbevares i klokker for at dets virkning skulle strykes. Også franskmannen Nicolas Flamel ble tilskrevet æren for å ha utviklet et livseleksir.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John D. Turner (overs.): The Interpretation of Knowledge. Lest 4. mai 2006.
  2. ^ Medieval Science, Technology And Medicine: An Encyclopedia, A Glick, T.F., A Livesey, S.J., Wallis, F., Routledge, s. 20 2005
  3. ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/582108/Tan-chin-yao-chueh