Nicholas Sanders

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nicholas Sanders
Født ca. 1530
Chariwood, Surrey
Død 1581
Irland
Yrke Prest, forfatter
Nasjonalitet England England
Språk Latin
Periode 1500-tallet
Sjanger Historie
Debut De visibili Monarchia Ecclesiae (1571)

Nicholas Sanders (også skrevet Sander; født ca. 1530, død 1581) var engelsk romersk-katolsk prest og historiker.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Sanders ble født i Chariwood (eller Charlwood Place, sannsynligvis Charlwood) i Surrey som sønn av William Sanders, en gang sheriff av Surrey, og som nedstammet fra Sanders-familien i Sanderstead.

Sanders ble utdannet ved Wykeham's School i Winchester og ved New College ved Universitet i Oxford hvor han ble medlem i 1548 og tok graden kandidat av romerrett (BCL) i 1551. Familien hadde et streng katolsk trossyn og to søstre som antagelig var eldre enn ham ble nonner før klostrene ble oppløst. Sanders ble valgt til avlevere talen ved mottagelsen av kardinal Reginald Poles besøk ved universitet i 1557 og kort tid etter at dronning Elizabeth I av England ble kronet ble han sendt til Roma hvor han ble venn med kardinal Poles fortrolige, den italienske kardinal Giovanni Morone. Han fikk også god kontakt med Francis Englefield, en engelsk politiker med sterke katolske synspunkter.

Presteembete[rediger | rediger kilde]

Sanders ble ordinert som prest i Roma og selv før slutten av 1550 hadde han blitt nevnt som kandidat som kardinal. I løpet av de påfølgende årene var han ansatt av kardinal Stanisław Hosius, en lærd polsk prelat, for å undersøke graden av spredningen av kjetteri i Polen, Litauen og Prøyssen. I 1565 gjorde han Leuven i Belgia, som så mange andre engelske landflyktige, til sitt hovedkvarter. Han møtte ved riksdagen i Augsburg i 1566 hvor han møtte Gianfrancesco Commendone, som tidligere hadde vært meget medvirkende til å forsone England med Roma under dronning Maria I av Englands regime, og her kastet han seg inn i den heftige teologisk diskusjonen mellom landsmennene John Jewel, biskop av Salisbury, og papisten Thomas Harding[1]

I 1571 ble Sanders’ De visibili Monarchia Ecclesiae utgitt og ga den første fortellingen om lidelsene til de engelske katolikker. Verket ble betraktet av hans fiender til å være en papistisk avhandling og dens inntrengende forsvar av pave Pius Vs bulle som bannlyste og avsatte Englands dronning Elizabeth I gjorde Nicholas Sanders til en fiende av den engelske regjering og skyldig høyforræderi. Resten av hans liv ble tilbragt i kampen for å sørge for at dronning Elizabeth I ble avsatt og den romersk-katolsk kirke ble gjeninnført i England.

Det irske hærtoget[rediger | rediger kilde]

Sanders’ forventninger av Den hellige stol ble sveket ved Pius Vs død i 1572, og han levde de neste årene i Madrid i Spania hvor han fikk å pensjon på 300 dukater. Et forsøk på trekke kong Filip II av Spania inn i sin kamp skrev han at kristendommens forfatning var avhengig av standhaftig utryddelse av England, men i sin nidkjærhet ble Sanders motarbeidet av kongens forsiktighet. Sanders samarbeidet med James Fitzmaurice Fitzgerald, som tidligere hadde styrt Munster i Irland, men deretter tvunget i landflyktighet etter et opprør mot den engelske kronen. Begge ønsket en pavestøttet invasjon av Irland. Sir Thomas Stukley prosjekterte et hærtog til Irland i 1578 og hvor Sanders skulle ha deltatt med pavens velsignelse og støtte, men hærtoget ble isteden avledet til Marokko på grunn av dårlig ledelse av kong Sebastian I av Portugal. Stukley ble drept, sammen med Portugals konge og mange andre, i det katastrofale slaget ved Alcácer Quibir i 1578.

Det påfølgende året ledet Nicholas Sanders og James Fitzmaurice Fitzgerald et hærtog med rundt 600 spanske og italienske tropper og med pavens autoritet gikk de i land i havnen i Smerwick på Irland. Det startet det andre Desmond-opprøret. Sanders viste fram pavens fane ved en seremoni ved Dingle før han dro til innlandet for å møte Gerald FitzGerald, 15. jarl av Desmond, og andre som skulle kunne støtte hans stor sak.

Men den engelske kronens representanter i Dublin Castle reagerte hurtig. Invasjonsflåten ble øyeblikkelig tatt av sir William Winter og i 1580 ble invasjonssoldatene slaktet ned ved beleiringen av Smerwick uten at det gitt nåde av de engelske styrker som var ledet avav Arthur Grey, 14. baron Grey de Wilton, . Støtte fra Nicholas Sanders ble effektivt forhindret. Etter å ha tilbragt bortimot to år som flyktning og jaget i den sørvestlige delen av Irland er det antatt Nicholas Sanders døde av kulde og hunger en gang i løpet av våren 1581.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

De engelske landflyktige på kontinentet følte avsky over tapet av en slik kapasitet som Nicholas Sanders: Vår Sanders, uttrykte de, er mer til oss enn hele Irland. Men Sanders var en del av en lang rekke av misjonærer som ble sendt til Irland fra kontinentet for å bekjempe spredningen av protestantismen. Hans skrifter har siden vært grunnlaget for all katolske fortellinger og propaganda om reformasjonen i England. Det viktigste var hans De Origine ac Progressu schismatis Anglicani som ble videreført av Edward Rishton, trykket og utgitt i Köln i 1558, og har blitt redigert og oversatt, den beste engelske oversettelsen ble gjort av David Lewis (London, 1877). Mange av Sanders’ kategorisk påstander har dog blitt bekreftet av andre bekreftende kilder, mens de som har vært opplagt feilaktige eller falske, eksempelvis hans påstand om at Anne Boleyn var Henrik VIII av Englands egen datter, var ganske enkelt blitt lånt fra tidligere forfattere.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ikke til å forveksles med den Thomas Harding som ble henrettet i 1532.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Denne artikkelen støtter seg på materiale fra Encyclopædia Britannicas ellevte utgave som er offentlig tilgjengelig og uten opphavsrett. Se artikkel «Nicholas Sanders».
  • Veech, Thomas McNevin, D Sc Hist (Leuven): Dr Nicholas Sanders and the English Reformation 1530 – 1581. Louvain, Bureaux Du Recueil 1935. xxiv+310pp. 8vo. Første utgave. En kopi av denne ekstremt sjeldne boken blir oppbevart ved Veech Library of the Catholic Institute of Sydney at Strathfield, NSW, Australia.
  • Bagwell, Richard: Ireland under the Tudors (3 yols., London, 1885-1890); Calendar of State Papers: Carew MSS. i., ii., (6 vols., 1867-1873).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]