Slaget ved Alcácer Quibir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Batalha de Alcácer Quibir
معركة وادي المخازن
Konflikt: De marokkansk-portugisiske kriger

Bilde som viser slaget ved Alcácer Quibir; den portugisiske hæren til venstre på bildet blir omringet av vienden.
Dato4. august 1578
StedAl-Qaṣr al-Kabīr, Marokko
35°0'43"N 5°54'4"V
ResultatAvgjørende marokkansk seier. Sebastiãos død fører til tronfølgestrid i Portugal og den iberiske union i 1580. Saʿdi-dynastiet blir sterkere.
Stridende parter
Portugal
Marokkanske allierte
Europeiske frivillige og leiesoldater:
Saʿdiene
Osmansk Algerie
Kommandanter og ledere
Sebastian I av Portugal
Abū ʿAbd Allāh
Thomas Stukley
Abū Marwān ʿAbd al-Malik
Aḥmad al-Manṣūr
Styrker
~15-23.000 europeere
  • 3000 flamlendere og tyskere
  • 2000 castillanere
  • 600 italienere
  • ~6000 marokkanere
    36 kanoner
    ~40.000+
    50 kanoner
    Tap
    ~9000 døde og ~15.000 fanger~1500 døde
    Kong Sebastião I av Portugal.
    Sultan Aḥmad al-Manṣūr.

    Slaget ved Alcácer Quibir (portugisisk: Batalha de Alcácer Quibir; spansk: Batalla de Alcazarquivir; arabisk: معركة القصر الكبير DIN: Maʿrakat al-Qaṣr al-Kabīr), også kalt de tre kongers slag (Batalha dos Três Reis; معركة الملوك الثلاثة; Maʿrakat al-Mulūk al-Ṯalāṯat ) og, i Marokko, slaget ved Wādī al-Maḥāzin (معركة وادي المخازن; Maʿrakat Wādī al-Maḥāzin), ble utkjempet 4. august 1578 nær byene al-Qaṣr al-Kabīr og al-ʿArāʾiš i det som i dag er det nordlige Marokko. Slaget ble utkjempet mellom portugisisk hær ledet av kong Sebastian I av Portugal og hans allierte, den tidligere saʿdiherskeren Abū ʿAbd Allāh og hans her, og den Saʿdi-marokkanske hæren ledet av den nye sultanen Abū Marwān ʿAbd al-Malik, som var Abū ʿAbd Allāhs onkel. Slaget endte med en knusende seier for sultan ʿAbd al-Malik.

    Sebastian I hadde opprinnelig planlagt et korstog etter at Abū ʿAbd Allāh hadde spurt han om hjelp for å gjenvinne tronen, som ʿAbd al-Malik hadde tatt fra ham med osmansk støtte. Det portugisiske nederlaget ble slutten for Aviz-dynastiet, og førte til den iberiske union mellom Portugal og Spania, som kom til å vare i seksti år, fram til 1640.