Navigasjonssatellitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.

En navigasjonssatellitt er en kunstig satellitt som sender signaler til primærplaneten til bruk i navigasjon.

Alle dagens navigasjonssatellittsystemer består av konstellasjoner av mange satellitter. NAVSTAR Global Positioning System (dette system omtales i dagligtalen som «GPS») består av ca. 27 operative satellitter. Disse sender signaler samtidig slik at man får krysspeilet sin posisjon på Jorden. Systemet har sin opprinnelse i det amerikanske militæret, men har nå flest sivile brukere. Det russiske systemet Glonass benytter et system som er svært likt GPS. Den siste av de 24 satellittene i GLONASS ble skutt opp fra Plesetsk kosmodrom 3. oktober 2011.[1] GPS og Glonass kretser i 20 000 km høye baner.

Galileo-satellittene er et sivilt europeisk program. De 30 satellittene forventes å kretse i 23 222 km høye baner. De to første operasjonelle satellittene skytes opp i oktober 2011.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]