Assisted Global Positioning System

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En NAVSTAR-2-satellitt, som A-GPS-systemet mottar signaler fra. Disse signalene blir deretter sendt til en hjelpeserver for prosessering vha. triangulering, og posisjonen sendes så tilbake til enheten.

Assisted Global Positioning System (A-GPS, Assisted GPS) er en GPS-teknologi som forener et GPS-system (f.eks. amerikanske NAVSTAR GPS) med et hjelpenett (GSM-nettet). Dermed kan GPS-systemer inkluderes i mindre enheter, da mindre regnekraft er nødvendig.

Bruk i GSM-nettet[rediger | rediger kilde]

Ved hjelp av GSM-nettet, kan man finne ut av omtrent hvor enhver mobiltelefon befinner seg ved hjelp av å se hvilken basestasjon den sender og mottar signaler fra. Dette kan gi en god pekepinn på hvor telefonen befinner seg, men er langt fra nøyaktig nok til å tilfredsstille dagens krav. Derfor har det blitt mer og mer aktuelt å innføre GPS-teknologien også i mobiltelefoner. Utviklingen har blitt ledet av U. S Federal Communications Commission, og det primære formålet med utviklingen er å tilby nødtelefon-sentralene en mulighet til å se en mobiltelefons nøyaktige posisjon når de mottar en samtale.

Forskjeller fra vanlig GPS[rediger | rediger kilde]

Forskjellen mellom vanlig GPS og Assisted GPS (A-GPS), er at i enheter som bruker sistnevnte teknologi overlates mye av prosesseringsarbeidet til sentrale hjelpeservere, slik at posisjoneringen kan skje kjappere og mer nøyaktig. Disse hjelpeserverene har i tillegg kontakt med et referansenettverk, som ytterligere forbedrer posisjoneringsresultatene. Grunnen til at prosesseringen skjer kjappere og mer nøyaktig på hjelpeserverene enn på de som oftest håndholdte GPS-enhetene, er at disse serverne har en datakraft som er mye større enn kraften i konvensjonelle GPS-enheter. Teknologien kan ved bruk av hjelpeservere da lages så liten og nett at den kan inkluderes i mobiltelefoner og lignende små enheter.

Andre muligheter[rediger | rediger kilde]

I tillegg til å være «livsviktig» for nødtelefonsentraler, åpner denne nye teknologien for nye muligheter på mobiltelefonene. Ved å laste kartdatabaser inn i mobiltelefonen kan man til enhver tid finne nøyaktig posisjon oppgitt på et kart på skjermen – mobiltelefonen vil da virke omtrent som en vanlig GPS-enhet.

Se også[rediger | rediger kilde]