GLONASS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Førstegenerasjons GLONASS-satellitt
En liten modell av «GLONASS-M», en andregenerasjons GLONASS-satellitt fremvist på CeBit 2011.
Modell av «GLONASS-K», en tredjegenerasjons GLONASS-satellitt fremvist på CeBit 2011.

GLONASS (russisk: ГЛОНАСС; IPA: [ɡlɐˈnas]), akronym for Globalnaja navigatsionnaja sputnikovaja sistema, «Globalt navigasjonssatellittsystem») er et russisk satellittnavigasjonssystem. Opprinnelig var systemet fullstendig operativt med global dekning i 1995, ett år etter amerikanske NAVSTAR GPS, men på slutten av 1990-tallet manglet det penger til å erstatte satellitter som måtte pensjoneres, og systemet ble kraftig redusert. Først i 2011 var systemet igjen fullstendig operativt, og da med mer moderne satellitter og høyere presisjon.[1] GLONASS-systemet brukes til såvel alminnelig terreng-posisjonering som til nøyaktig landmålingsposisjonering.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av GLONASS startet i Sovjetunionen i 1976. Den første satellitten ble skutt opp 12. oktober 1982, og ved Sovjetunionens fall i 1991 var det skutt opp totalt 43 GLONASS-relaterte satellitter pluss fem test-satellitter. Tolv satellitter var operative, men det trengtes 18 for dekning av hele Russland og 24 for global dekning. I 1995 var de 24 satellittene på plass, noe som brakte presisjonsnivået opp på nivå med det amerikanske GPS-systemet, som var ferdigstilt ett år tidligere.[2] Men førstegenerasjonssatellittene hadde kort levetid, og landets økonomiske problemer på 1990-tallet medførte så store kutt i bevilgningene til romfartsprogrammet at nye satellitter ikke kunne skytes opp. På det verste, i 2001, var det bare seks operative satellitter igjen. Samme år ble det imidlertid vedtatt en plan for å få systemet på full fote igjen, og systemet ble overført fra Forsvarsdepartementet til den sivile romfartsorganisasjonen Roskosmos.[3]

Oppskytning av andregenerasjonssatellitten GLONASS-M startet 1. desember 2001. Etter ti år markerte oppskytningen fra Plesetsk kosmodrom 3. oktober 2011 at systemet igjen var fullstendig operativt med 24 satellitter og global dekning.[1]. Det opprinnelige GLONASS-systemet hadde to ulike signaler for militær og sivil bruk, med henholdsvis 20 og 10 m nøyaktighet. Den 18. mai 2007 ble også de tidligere militære signalene fritt tilgjengelig for sivil bruk.[4]

Den første tredjegenerasjonssatellitten, kalt GLONASS-K, ble skutt opp 26. februar 2011 fra Plesetsk kosmodrom.[5]

Systemet[rediger | rediger kilde]

Sammenligning av banene til satellittnavigasjonssystemene GPS, GLONASS, Galileo og Compass med banene til Den internasjonale romstasjonen (ISS), Hubble Space Telescope og Iridium-konstellasjonen, geostasjonær bane, og jordas størrelse. Månens bane er til sammenligning 9,1 ganger større (i radius og lengde) enn den geostasjonære banen.[6]

Satellittene befinner seg i en sirkulær jordbane i 19 100 km høyde med 64,8 graders inklinasjon og omløpstid på 11 timer og 15 minutter.[7][8] Banen gjør systemet spesielt godt egnet for posisjonering ved høye breddegrader (nord eller sør), der det kan være vanskelig å få gode GPS-signaler.[3][9] Konstellasjonen opererer i tre orbitalplan, hvor det i hvert plan er åtte satellitter med lik avstand mellom seg.[8] 24 operative satellitter er nødvendig for global dekning, mens 18 satellitter holder for å dekke Russland. Som i andre satellittnavigasjonssystemer må en mottaker må være innenfor rekkevidde av fire satellitter for å kunne posisjonere seg. Tre satellitter trengs for trilaterasjon, og den fjerde for å synkronisere mottakerens klokke med satellittene.[7]

Kommersiell bruk[rediger | rediger kilde]

Selv om GLONASS nå har global dekningsgrad, er bruken av GLONASS-signaler i kommersielle produkter foreløpig liten i forhold til det amerikanske GPS-systemet. For å bøte på situasjonen, annonserte Sergei Ivanov i august 2010 at Russland innfører 25 % importskatt på alle GPS-produkter som ikke også støtter GLONASS.[10]

I løpet av 2011 meldte ST-Ericsson[11], Broadcom[12] og Qualcomm[trenger referanse] at de var klare til å levere brikkesett som støtter både GPS og GLONASS. I april 2011 ble Sveriges Swepos det første utenlandske selskapet til å ta i bruk GLONASS.[13] I oktober 2011 fikk Garmin eTrex-linjen støtte for GLONASS.[14] I løpet av 2011 og 2012 fikk mange smarttelefoner støtte for GLONASS, blant andre Samsung Galaxy S3, Samsung Galaxy Note og Note II, Sony Ericssons Xperia[15] og Apples iPhone 4S, iPad 3.[16][17], Motorola Razr (flere modeller), Nokia Lumina 820 og 920 og LG Optimus 4X.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Russia restores its orbital GLONASS group - offficial sic» (engelsk). The Voice of Russia. 3. oktober 2011. Arkivert fra originalen 13. september 2012. 
  2. ^ «Satellite Navigation of the 21st Century» (engelsk). ISS Reshetnev. 2009. 
  3. ^ a b Harvey, Brian (2007). The Rebirth of the Russian Space Program. Springer. ISBN 9780387713540. 
  4. ^ «Putin makes Glonass navigation system free for customers – 1» (engelsk). RIA Novosti. 18. mai 2007. Arkivert fra originalen 13. september 2012. 
  5. ^ (ru) «Космические войска России успешно запустили спутник «Глонасс-К»». Gazeta.ru. 26. februar 2011. Arkivert fra originalen 8. juli 2012. Besøkt 13. september 2012. 
  6. ^ Baneperioder og -hastigheter beregnet fra 4π²R³ = T²GM og V²R = GM, der R = banens radius i meter, T = banens periode i sekunder, V = banehastighet i m/s, G = gravitasjonskonstanten ≈ 6,673×10-11 Nm²/kg², M = jordas masse ≈ 5,98×1024 kg.
  7. ^ a b Afanasyev, Igor; Vorontsov, Dmitri (26. november 2010). «Glonass nearing completion» (engelsk). Russia & CIS Observer. Arkivert fra originalen 13. september 2012. 
  8. ^ a b «The Global Navigation System GLONASS: Development and Usage in the 21st Century». 34th Annual Precise Time and Time Interval (PTTI) Meeting. 2002. 
  9. ^ Moskvitch, Katia (2. april 2010). «Glonass: Has Russia's sat-nav system come of age?» (engelsk). BBC News. Arkivert fra originalen 13. september 2012. 
  10. ^ «Sergei Ivanov confirms introducing import duties on GPS receivers» (engelsk). Tatar-inform. 18. juli 2009. Arkivert fra originalen 13. september 2012. 
  11. ^ GPS/Glonass/Bluetooth/FM single chip devices GNSS (GPS) ST-Ericsson. «February 02, 2011 press release». Arkivert fra originalen 13. september 2012. 
  12. ^ «Broadcom Upgrades Its A-GPS Data Service and GPS LTO Product/Service with GLONASS Satellite Support». Arkivert fra originalen 3. september 2012. . Broadcom.com (2011-02-09). Retrieved on 2011-10-06.
  13. ^ Bryanski, Gleb (11. april 2011). «Swedish firm starts using Russian satnav» (engelsk). Reuters. Arkivert fra originalen 13. september 2012. 
  14. ^ «Garmin eTrex and GLONASS: A powerful combination». Arkivert fra originalen 13. september 2012.  (28. september 2011)
  15. ^ Brombach, Harald (25. januar 2012). «Xperia-mobiler støtter russisk GPS-alternativ». Digi.no. Arkivert fra originalen 13. september 2012. 
  16. ^ «Apple iPhone specs». Arkivert fra originalen 7. juli 2012. 
  17. ^ «Apple iPad specs». Arkivert fra originalen 30. mai 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]