Rekognoseringssatellitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

En rekognoseringssatellitt er en kunstig satellitt med militære og/eller etterretningsmessige oppgaver.

[rediger] Militære satellitter

Militære satellitter har mange forskjellige oppgaver og finnes i mange forskjellige typer. Hvor hemmelige de er varierer. Tradisjonelt har rekognoseringssatellittene ("spionsatellittene") vært omsluttet av det strengeste hemmelighetskremmeri. Andre, som de fleste kommunkasjonssatellittene, er man ikke så nøye med, selv om det fortsatt er adskillig vanskeligere for allmennheten å få informasjon om disse, sammenlignet med f.eks sivile, vitenskapelige satellitter.

• Rekognoseringssatellitter:
  • KH-12, Lacrosse (amerikanske)
  • Heilos (europeisk, fransk-ledet)
  • Ofeq (israelske).

De amerikanske KH-12-satellittene er de mest avanserte, og kan ta bilder med antatt oppløsning på ned til 10 cm. Prisen på en slik satellitt ligger anslagsvis på 1/2 - 1 milliard dollar. Lacrosse benytter radar, som i motsetning til de andre nevnte satellittene ser gjennom skyer, tåke og om natten. Men bildene har noe lavere oppløsning og har mere "støy".

• Kommunikasjon: F.eks:
  • Milstar (amerikanske)
• Tidligvarsling. Registrerer og varsler nesten umiddelbart om andre lands rakettoppskytinger med infrarøde sensorer:
  • DSP (amerikanske).
  • Skal etterfølges av SBIRS-high.
  • Som senere kanskje suppleres av SBIRS-low.

De fleste militære spionsatellitter kretser i lave baner. Det samme vil gjelde SBIRS-low-satellittene. Kommunikasjonssatellittene og DSP-satellittene kretser i geostasjonær bane. Noen hemmelige kommunikasjonssatellitter, samt noen av de planlagte SBIRS-high-satellittene, kretser eller vil kretse i meget lagstrakte (elliptiske) baner.

Ingen satellitter operative i dag er i stand til som å skyte ned raketter eller andre satellitter, selv om mange tror det. Men både Både USA og Sovjet har testet antisatellittsystemer med suksess.

[rediger] "Star Wars"

Det ble mye oppstuss da USAs president Ronald Reagan på midten av 1980-årene foreslo et rombasert "skjold" i stand til å motstå et massivt kjernefysisk angrep fra Sovjetunionen. Konseptet ble opprinnelig kalt SDI (Strategic Defense Initiative), men fikk snart den folkelige betegnelsen "Star Wars". Det gikk ut på å plassere en mengde satellitter i bane rundt Jorden, i stand til å detektere og skyte ned de innkommende, interkontinentale rakettene. Programmet ble gradvis oppgitt de påfølgende årene da det viste seg å bli usannsynlig kostbart å komplisert å gjennomføre, og dessuten lett kunne "lures" eller omgås med andre typer angrep. Men det har fått sin del av æren for at Sovjet til slutt ga opp å henge med i våpenkappløpet, hvilket igjen førte til avslutningen av den kalde krigen.

Utvikling av et mindre ambisiøst, bakkebasert forsvar mot ballistiske raketter pågår likevel fortsatt, til tross for at det både er politisk kontroversielt og teknisk svært vanskelig å få til å fungere tilfredsstillende. USA har i løpet av de siste 50 år brukt anslagsvis 150 milliarder dollar på rakettforsvar, og programmet har nå et årlig budsjett på 8 milliarder dollar, mer enn noe annet militært enkeltprogram. Men noe effektivt forsvar er fortsatt langt fra å bli realisert. I dag er det såkalte "kjeltringstater" som Nord-Korea og Iran amerikanere antar trusselen vil komme fra, ikke Russland.