Nasjonal turistvei
Nasjonal turistvei (Nasjonal turistveg) er veier i Norge som har fått offisiell status som veier hvor det skal investeres ekstra for å få en infrastruktur som passer turistnæringen og reisende langs disse veiene. Initiativtaker for prosjektet er Statens Vegvesen og de presenterer prosjektet som en reise i harmoni med det ytre landskap og ens eget indre.
Satsingen på nasjonale turistveier ble vedtatt av Stortinget i 2001.
Målsettingen er å tilby veifarende bilturister 18 nasjonale turistveier med en samlet lengde på ca. 1 800 km innen 2015. Denne særskilte turistattraksjonen skal stimulere veifarende turister til å benytte Norge som sitt feriemål og gjennom det styrke næringsgrunnlaget. Godkjente strekninger vil bli profilert med en egen logo (turistveisymbolet).
Innhold |
[rediger] Krav til standard
For å oppnå dette må det foretas store investeringer for å få løftet veiene opp på det nødvendige nivå. Dette omfatter:
- Standard og sikkerhet på selve veien
- Rasteplasser av god kvalitet på rett sted
- Utsiktspunkt som er tilrettelagt
- Informasjon
- Serverings- og overnattingsmuligheter
- Aktivitetstilbud og opplevelser utover selve kjøreturen
Alle godkjente veier blir vurdert på nytt hvert femte år for å sikre kvaliteten.[1]
[rediger] Godkjente strekninger
18 veisystemer har blitt klassifisert som Nasjonal turistvei.[2]
[rediger] Full status
Nasjonal turistvei Geiranger - Trollstigen vil få full status 2012.
- Lofoten, Fiskebøl–Å, E10, 166 km – (Lofoten)
- Helgelandskysten nord, Stokkvågen–Storvik, fylkesvei 17, 129 km – (Helgelandskysten nord)
- Geiranger–Trollstigen, Langevatnet–Sogge bru, fylkesvei 63, 106 km – (Geiranger–Trollstigen)
- Rondane, Enden–Folldal, fylkesvei 27, 42 km - (Rondane)
- Gamle Strynefjellsveien, Grotli–Videsæter, fylkesvei 258, 27 km – (Gamle Strynefjellsvegen)
- Sognefjellet, Lom–Gaupne, fylkesvei 55, 108 km – (Sognefjellet)
- Hardanger, Steinsdalsfossen–Halne og Jondal–Utne, fylkesvei 7/riksvei 7/fylkesvei 550 – (Hardanger)
[rediger] Under profilering
Disse veiene vil få full status innen 2020.
- Varanger, Gornitak–Hamningberg, E75, 154 km – (Varanger)
- Havøysund, Kokelv–Havøysund, fylkesvei 889, 66 km – (Havøysund)
- Senja, Gryllefjord–Botnhamn, fylkesvei 86/fylkesvei 862, 90 km – (Senja)
- Andøya, Andenes–Åkneskrysset, fylkesvei 82/fylkesvei 976/fylkesvei 974, 51 km – (Andøya)
- Helgelandskysten sør, Holm–Alstahaug, fylkesvei 17, 101 km – (Helgelandskysten sør)
- Atlanterhavsvegen, Kårvåg–Bud, fylkesvei 64/fylkesvei 242/fylkesvei 663/fylkesvei 238/fylkesvei 235, 36 km – (Atlanterhavsvegen)
- Gaularfjellet, Balestrand–Moskog, fylkesvei 55/fylkesvei 13 – (Gaularfjellet)
- Aurlandsfjellet, Aurlandsvangen–Lærdalsøyri, fylkesvei 243, 47 km – (Aurlandsfjellet)
- Valdresflye, Garli–Besstrondsæter, fylkesvei 51, 37 km – (Valdresflye)
- Hardanger, Kinsarvik–Tyssedal, riksvei 13 – (Hardanger)
- Ryfylke, Oanes–Hårå, riksvei 13/fylkesvei 46/fylkesvei 520, 183 km – (Ryfylke)
- Jæren, Ogna–Bore, fylkesvei 507/fylkesvei 44, 41 km – (Jæren)
[rediger] Den nære fremtid
Etter Vegdirektoratets vurderinger er det bare 15–25 strekninger som har potensial til å oppnå status i løpet av de neste 25 årene.
[rediger] Referanser
- ^
(April 2010). Nasjonale turistveger - OMVEG. Arkitektur og design langs 18 nasjonale turistvegar, side 15. Vegvesenet. Besøkt 18. desember 2011.
- ^ (April 2010). Nasjonale turistveger - OMVEG. Arkitektur og design langs 18 nasjonale turistvegar. Vegvesenet. Besøkt 18. desember 2011.
[rediger] Eksterne lenker
|
||||||||
