Monsterbølge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En monsterbølge (også kalt ekstrembølge) er en stor havbølge, mye større enn de omliggende bølgene, som oppstår tilsynelatende brått. Kraften i disse bølgene kan senke selv store skip. I oseanografi defineres de som bølger som er mer enn det dobbelte av den signifikante bølgehøyden. Signifikant bølgehøyde er gjennomsnittet av den høyeste tredjedelen av bølgene i et bølgespektrum.

Lenge trodde man at disse bølgene bare var et sagn, og det var bare overlevende sjøfolk som snakket om dem, men nå vet man at de er et naturlig havfenomen. De er ikke sjeldne, men det er sjelden noen blir utsatt for dem. Tidligere hadde man bare vitnebevis fra sjømenn og ødeleggelser på skipene deres som bevis. Den 1. januar 1995 ble derimot plattforma Draupner i Nordsjøen rammet av en monsterbølge, ofte omtalt som «nyttårsbølgen» eller «Draupnerbølgen». Bølgen ble fanget opp av måleinstrumenter, og ødeleggelser på plattformen slo fast at målingen var korrekt.

Forskere ved GKSS Forskingssenter har brukt data fra ESA-satellitter til å identifisere tegn etter mange monsterbølger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Handelsskip i tung sjø mens en enorm bølge nærmer seg. Slike bølger er forholdsvis vanlige i Biscayabukten.

Det er vanlig at uvær i havområder kan føre til bølger opp mot 15 m i ekstreme tilfeller. I hundrevis av år har sjøfolk fortalt om enorme bølger på opp mot 30 m høyde (omtrent like høy som en tolv etasjer høy bygning), som oppstod uten forvarsel midt på havet. Bølgene kunne gå imot strøm- og bølgeretningen, og ofte i helt klart vær. Slike bølger ble skildret som en vegg av vann og en bølgedal som var så dyp at den var som et «hull i havet». Et skip som møtte en slik bølge ville mest sannsynlig ikke kunne motstå de enorme kreftene, med trykk på opp til 100 tonn per kvadratmeter, som følge av vekten av vannmassene. Vanligvis er skip laget for å kunne tåle bølger opp til 15 m, og trykk på omtrent 15 tonn/m² uten å ødelegges, og bølger på rundt 20 m hvis man tillater små skader.

Forskere avviste lenge slike historier fordi de matematiske modellene indikerte at havbølger høyere enn 15 m var så sjeldne at de bare ville oppstå «en gang hvert 10 000. år». Satellittbilder har de siste årene derimot vist at bølger på opp til 30 m er mye vanligere enn den matematiske sannsynligheten tilsier ut i fra en lineær modell for bølgestørrelse. Ikke-lineære modeller har til en viss grad greid å modellere monsterbølger.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Monsterbølger er ikke det samme som tsunamier. En tsunami er en forskyvning av store vannmasser som kan flytte seg med svært stor fart og blir stort sett ikke lagt merke til på dypt vann. Disse blir først farlige når de kommer inn mot kysten og sjøen blir grunnere. Tsunamier er ikke til fare for skipstrafikk på åpent hav; det samme gjelder megatsunamier. Monsterbølger oppstår derimot på det åpne hav.

Det finnes tre typer monsterbølger:

  • En «vegg av vann» som kan flytte seg opp til 10 km langs havoverflaten.
  • «Tre søstre», en gruppe av tre bølger.
  • Enkle, enorme stormbølger som bygger seg opp til å bli fire ganger så store som de andre bølgene, og som kollapser etter noen sekunder.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Et prosjekt kalt for MaxWave utførte studier av havbølger med radar over en tre uker lang periode i 2001. De tok 30 000 bilder, som hver dekket et 10x5 km stort område, og dekket totalt et område på 1,5 millioner km². Monsterbølger ble oppdaget på ti av disse bildene, eller en bølge per 150 000 km². En kortvarig bølge i et havområde på denne størrelsen er et svært sjeldent syn.[1]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Man kjenner ikke mye til årsakene til at monsterbølger oppstår. Størst fare for slike bølger ser ut til å være der man har kraftige strømmer i retning mot bølgene. Området nær Kapp Agulhas, det sørligste punktet i Afrika, er et slikt område. Dette forklarer derimot ikke hvordan alle slike bølger oppstår, spesielt ikke «ut av ingenting» på åpent hav. Flere mekanismer er foreslått til å kunne danne monsterbølger:

  • Diffraktiv fokusering av kystutformingen eller havbunnen.
  • Interferens – I denne teorien mener man at flere små bølger møtes i fase, og den kombinerte høyden av alle sammen danner en monsterbølge.
  • Strømmer som går mot bølgene. Dette fører til kortere bølgelengder, som fører til at bølgene blir høyere. Man mener da at enkelte bølger kan presses sammen og oppover til en monsterbølgje.
  • Ikke-lineære effekter – Det er mulig at monsterbølger kan oppstå naturlig ved hjelp av ikke-lineære prosesser i et felt med mindre bølger. I denne hypotesen mener man at en ustabil bølge «suger» til seg energien fra andre bølger, og vokser til den blir nesten vertikal, før den blir for ustabil og kollapser kort tid etter. En enkel modell for dette er bølgeligningene kalt for ikke-lineære Schrödingerligninger (NLS) der en normal bølge tar til seg energien fra bølgen foran og bak, og reduserer disse bølgene til små krusninger. Slike monsterbølger og den dype bølgedalen foran og bak bølgen kan vare noen minutter, før den enten bryter eller minker igjen. NLS-ligningene gjelder bare for dypt hav.
  • Monsterbølger er bare en del av det normale bølgespekteret og blir dannet på samme måte som andre bølger, men oppstår svært sjelden.
  • Vindbølger – Det er usannsynlig at vinden alene kan generere monsterbølger, men effekten av vinden kombinert med andre mekanismer kan være en forklaring på fenomenet.

En forskningsgruppe ved Umeå universitet i Sverige fant i august 2006 ut at normale stokastiske vinddrevne bølger brått kan danne monsterbølger, men slike bølgefelt er derimot urealistisk på åpent hav.

De fleste teorier forskerne har kommet opp med så langt, har vist seg å ikke holde mål. Nylig stod man bare igjen med en teori om at den såkalte Benjamin-Feir-instabiliteten kunne være en mulig forklaring. Norske forskere gjorde derimot forsøk med denne instabiliteten og kom frem til at dette heller ikke kan forklare monsterbølgene på åpent hav.[2]

Rapporterte møter[rediger | rediger kilde]

  • Den 11. mars 1861, midt på dagen, ble fyrtårnetEagle Island[3] utenfor vestkysten av Irland truffet av en havbølge som knuste 23 vindusruter, dro med seg noen lamper ned trappene, og knuste lyskasteren. Bare en utrolig stor bølge kan ha kommet opp 133 fot med stein og videre et 87 fots fyrtårn, og forårsaket så stor skade.
  • Den 10. oktober 1903 var skipet RMS «Etruria» fire timer unna New York da den ble rammet av en monsterbølge. Bølgen var minst 16 m høy og traff skipet på babord side. Bølgen ødela broen og rekkverket. En passasjer ble tatt av bølgen og omkom.
  • I 1933 ble oljetankeren USS «Ramapo» rammet av en enorm bølge. Mannskapet triangulerte bølgen til å være 34 m.
  • I 1942 ble passasjerskipet RMS «Queen Mary» rammet av en 28 meter høy bølge og var nær ved å kantre. «Queen Mary» hadde en slagside på 52 grader før den rettet seg opp igjen.
  • I 1966 ble det italienske cruiseskipet «Michelangelo» rammet av en enorm bølge som slo et svært hull i skipssiden og knuste vinduer 24 m over havoverflaten. Én fra mannskapet og to passasjerer omkom.
  • SS «Edmund Fitzgerald» var en lastebåt som brått sank under en storm i Lake Superior på grensen mellom USA og Canada. Skipet gikk ned uten nødrop og alle de 29 ombord mistet livet. Dette skjedde 10. november 1975 og man mener at årsaken kan ha vært en monsterbølge.
  • Den norske oljetankeren «Wilstar» fikk skader etter et møte med en monsterbølge i 1974.
  • I 1977 traff oljetankeren «Stolt Surf» en monsterbølge i Stillehavet. Det ble tatt bilder av bølgen, som var høyere enn den 22 meter høye broen.
  • I 1978 gikk transportskipet MS «München» ned etter å ha sendt ut et nødsignal. Det ble funnet livbåter med mye vridd metall som tydet på at store krefter hadde vært i sving. Mest sannsynlig ble skipet rammet av en monsterbølge.
  • RMS «Queen Elizabeth 2» ble rammet av en 29 m høy bølge i Nord-Atlanteren i 1995.
  • I 2001 ble skipene «Bremen» og «Caledonian Star» begge rammet av monsterbølger i samme farvann. Vinduer på broen ble knust, 30 meter over havnivå. Det var ingen kraftige strømmer i området som kunne forklare hvordan bølgen oppsto.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Freak waves spotted from space. BBC News Online (22. juli, 2004). Besøkt 8. mai, 2006.
  2. ^ http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1187085859.06 «Ekstrembølgene: Fortsatt et mysterium» på forsking.no
  3. ^ Eagle island

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]