Mongolspringfrø
| Mongolspringfrø | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Impatiens parviflora DC. | |||
| Populærnavn | |||
| mongolspringfrø[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | lyngordenen | ||
| Familie | springfrøfamilien | ||
| Slekt | springfrøslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skyggefulle, fuktige steder | ||
| Utbredelse: | Sentral-Asia, naturalisert i Europa | ||
Mongolspringfrø (Impatiens parviflora) er en ettårig urt i springfrøfamilien.
Den blir 30–60 cm høy. Bladene sitter motsatt nederst på stengelen og spredt lenger opp. De er tilspisset eggformede med sagtannet rand. Blomstene sitter 4–10 sammen i klaser i bladhjørnene, og klasen er lengre enn støttebladet. De er blekgule, ofte med røde flekker i svelget, 10–15 mm store og har en rett, 4–12 mm lang spore. Blomstringstida er juli–september. Pollineringen gjøres for det meste av små blomsterfluer. Frukten er en opprett kapsel som åpner seg eksplosivt ved berøring.[3][4][5]
Mongolspringfrø vokser naturlig i fjellkjedene Altaj og Tian Shan som ligger i Sør-Sibir, Xinjiang, Mongolia, Kirgisistan og Kasakhstan. Den ble tidligere dyrket i hager, men har vist seg å være en sterkt invaderende art som har spredt seg til mange europeiske land. I Norge er den vanligst ved Oslofjorden og rundt Bergen, men spredte funn er gjort nordover til Kristiansund og Verdal.[4][5][6][7]
Planten trives best på skyggefulle, fuktige steder, men kan også finnes på mer åpne steder som tømmerlagringsplasser, avfallsplasser og fyllinger. I Fremmedartslista er den vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.
- ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for mongolspringfrø Impatiens parviflora som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
- ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 384. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ^ a b «Blekbalsamin». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 13. april 2020.
- ^ a b A. Vervoort, V. Cawoy og A.-L. Jacquemart (2011). «Comparative reproductive biology in co-occurring invasive and native Impatiens species». International Journal of Plant Sciences. 172 (3): 366–377. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/658152.
- ^ «Impatiens parviflora». Flora of China. Besøkt 13. april 2020.
- ^ «Mongolspringfrø Impatiens parviflora». Artskart. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 13. april 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Mongolspringfrø i Encyclopedia of Life
- (en) Mongolspringfrø i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Mongolspringfrø hos Artsdatabanken
- (sv) Mongolspringfrø hos Dyntaxa
- (en) Mongolspringfrø hos ITIS
- (en) Mongolspringfrø hos NCBI
- (en) Mongolspringfrø hos The International Plant Names Index
- (en) Mongolspringfrø hos Tropicos
- (en) Kategori:Impatiens parviflora – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Impatiens parviflora – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Impatiens parviflora – detaljert informasjon på Wikispecies
