Miravariabel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Miravariabler, etter stjernen Mira, er en klasse pulserende variable stjerner som karakteriseres av svært rød farge, pulserende perioder lengre enn hundre dager og en forskjell i lysstyrke på over en størrelsesklasse. De er røde kjemper i de siste stegene i sin utvikling (den asymptotiske kjempegrensen), som kommer til å kaste ut sine ytterste delene i rommet som en planetarisk tåke og bli en hvit dverg innen noen millioner år.

Miravariabler anses å være stjerner med mindre enn to solmasser, men de kan være to tusen ganger så lyssterke som solen på grunn av den enorme oppblåste størrelsen. De antas å pulsere på grunn av at hele stjernen ekspanderer og drar seg sammen. Dette skaper forskjeller i temperatur og radius, som begge er faktorer for variasjoner av lysstyrken. Perioden de pulserer med avhenger av massen og radiusen hos stjernen. Tidlige modeller av Miravariabler antok at stjernen forble sfærisk symmetrisk under denne prosessen (først og fremst for å holde datasimuleringer enkle snarere enn av fysikalske grunner). En senere studier av Miravariabler fant at 75 % av stjernene som kunne observeres ikke var sfærisk symmetriske,[1] et resultat som stemmer overens med tidligere observasjoner av Miravariabler,[2][3][4] og derfor finnes det nå ønsker om å bruke superdatamaskiner til å gjøre realistiske tredimensjonale simuleringer av stjernene.

Referanser[rediger | rediger kilde]