Mexicos narkotikakrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mexicos narkotikakrig
Fuerza del Estado Michoacán.jpg
Militære styrker i Michoacán
Dato 11. desember 2006 – dags dato
Sted Mexico Mexico
Resultat
20,824 totalt drept (Desember 2006–mai 2010.)

486 drept i desember 2006. 2,477 drept i løpet av 2007. 6,290 drept i løpet av 2008. 7,724 drept i løpet av 2009.

10,030 drept i løpet av 2010.
Parter
Narkotikakarteller Mexico Mexico
  • Mexico Hæren
  • Mexico Marinen
  • Mexico Luftforsvaret
  • Mexico Føderale politiet
  • Mexico Lokale politiet

Mexicos narkotikakrig er en væpnet konflikt som foregår mellom rivaliserende narkotika-kartell og myndighetenes militære styrker i Mexico. Forsøket på å slå ned på narkotikatrafikken har ført til at flere ledere av narkotika-kartellene er blitt arrestert og dermed har konflikten økt i omfang med utstrakt forekomst av kidnappinger, vold og korrupsjon. Mexico er hovedåren for smugling av ulovlige narkotiske stoffer over grensen til USA fra Sentral- og Syd-Amerika.

Historie[rediger | rediger kilde]

På grunn av Mexicos geografiske plassering, har landet lenge vært brukt som midtpunkt for narkotika, ulovlig innvandring og lignende bestemt for det amerikanske markedet fra Mexico, Sør-Amerika og andre steder. I løpet av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet var Colombias Pablo Escobar den viktigste eksportøren av kokain, og kontrollerte organiserte kriminelle nettverk over hele verden. Da myndighetene sør i Florida og i Karibien gikk hardere til verks, dannet colombianske organisasjoner partnerskap med Mexico-baserte menneskehandlere for å frakte kokain via Mexico til USA. Dette ble enkelt gjort fordi Mexico lenge hadde vært en viktig kilde til heroin og marihuana, og narkotikasmuglere fra Mexico hadde allerede etablert en infrastruktur som stod klar til å tjene Colombia-baserte menneskehandlere. På midten av 1980-tallet, var organisasjonene fra Mexico godt etablerte og pålitelige transportører av colombiansk kokain. I begynnelsen ble meksikanske gjenger betalt i kontanter for sine transport-tjenester, men på slutten av 1980-tallet ble meksikanske transportorganisasjoner og colombianske narkotikasmuglere betalt i form av produkter. Transportører fra Mexico ble vanligvis gitt 35 til 50% av hver kokainforsendelse. Denne ordningen innebar at organisasjoner fra Mexico ble involvert i distribusjon, så vel som transporteringen av kokain gjorde dem til formidable smuglere. Foreløpig har Sinaloa-kartellet og Golf-kartellet overtatt smugling av kokain fra Colombia til verdensomspennende markeder.

Områder som er påvirket av Mexicos narkotikakrig i stor grad er markert med rødt
Narkopenger og våpen konfiskert av det mexicanske politiet og DEA i 2007.

Over tid har maktbalansen mellom de forskjellige meksikanske kartellene variert som nye karteller dukker opp og eldre svekkes eller kollapser. Forstyrrelser i systemet, for eksempel arrestasjoner eller dødsfall av kartell-ledere, genererer blodsutgytelse som rivaler utnytter i maktfrafallet. Dette kommer enten av myndighetenes suksesser mot et bestemt kartell, noe som dermed gjør at karteller ofte forsøker å bruke rettshåndhevelse mot hverandre, enten ved å bestikke meksikanske tjenestemenn til å iverksette tiltak mot en konkurrent, eller at det lekker informasjon om en rivals virksomhet til den meksikanske regjeringen eller den føderale amerikanske etaten Drug Enforcement Administration (DEA). Mens mange faktorer har bidratt til en eskalering av volden, har sikkerhetsanalytikere i Mexico by sporet opprinnelsen til et arrangement mellom narkotikasmuglere og regjeringen som den gang var styrt av Partido Revolucionario Institucional (PRI), som mistet grepet om den politiske makten i Mexico på slutten av 1980-tallet. Kampene mellom rivaliserende narkotikakarteller begynte for alvor etter arrestasjonen av Miguel Ángel Félix Gallardo i 1989, som drev kokainvirksomheten i Mexico. Det var en pause i kampene på slutten av 1990-tallet, men volden har stadig blitt forverret siden 2000. Daværende president Vicente Fox sendte et lite antall soldater til Nuevo Laredo, på grensen mellom USA og Mexico, for å bekjempe karteller. Dette var en mislykket aksjon, og det er anslått at om lag 110 mennesker døde i Nuevo Laredo alene i løpet av perioden januar-august 2005, som et resultat av kampene mellom Golf- og Sinaloa-kartellene. I 2005 økte volden betraktlig da enda et narkotikakartell forsøkte å etablere seg i Michoacán.

Bildemontasje fra kampen mot narkokartellene i desember 2006 - 2007.


Offentlige inngrep i 2006[rediger | rediger kilde]

Selv om volden mellom narkokartellene oppsto lenge før krigen begynte, hadde regjeringen generelt en passiv holdning til volden i 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet. Dette endret seg 11. desember 2006, da nyvalgte president Felipe Calderón sendte 6500 føderale soldater til delstaten Michoacán for å avslutte narkotikavolden der. Denne handlingen regnes som den første store aksjonen gjort mot kartellvolden, og er generelt sett på som utgangspunktet for krigen mellom regjeringen og narkotikakartellene. Calderón har fortsatt sine anti-narkotika-kampanjer, der det nå er ca. 45000 soldater involvert, sammen med statlige og føderale politistyrker.

Intensitet[rediger | rediger kilde]

I april 2008 kom General Sergio Aponte, mannen ansvarlig for anti-narkotika-kampanjen i delstaten Baja California, med en rekke påstander om korrupsjon i politistyrkene i regionen. Blant hans påstander, uttalte Aponte at Baja Californias anti-kidnappingtropp faktisk samarbeidet med kriminelle organisasjoner, og at de mottok bestikkelser for å beskytte narkotikasmuglere. Disse beskyldningene om korrupsjon foreslo at fremgangen mot narkotikakartellene i Mexico har blitt motarbeidet og hindret på grunn av bestikkelser, trusler og korrupsjon. 26. april 2008, fant slaget mellom medlemmer av Tijuana- og Sinaloa-kartellet sted i byen Tijuana, Baja California, som etterlot 17 døde. Dette fører også til bekymring for at volden går videre inn til USA , ettersom Tijuana og en rekke andre grensebyer har blitt sentrale steder for vold i krigen. I september 2008 ble 8 sivile mennesker drept og over 100 såret i Morelia, da en rekke mistenkte kartellmedlemmer gikk til angrep med granater.

I mars 2009, sendte president Calderón inn ytterligere 5000 meksikanske soldater til Ciudad Juárez. Det amerikanske sikkerhetsdepartementet (The United States Department of Homeland Security) har også sagt at de vurderer å bruke nasjonalgarden for å forhindre at narkovolden fra Mexico kommer over grensen til USA. Guvernørene i Arizona og Texas har bedt den føderale regjeringen om å sende ytterligere tropper fra Nasjonalgarden for å hjelpe de lokale politimyndighetenes innsats mot narkotikahandel. Ifølge National Drug Intelligence Center, er meksikanske karteller dominerende smuglerne og distributører av sør-Amerikansk kokain, Mexico-produsert marihuana, metamfetamin og heroin. Mexicos karteller har eksistert i noe tid, men har stadig blitt kraftigere de siste årene med bortfallet av Medellin- og Cali-kartellene i Colombia. Nedleggelsen av kokainhandelensruten gjennom Florida presset kokaintrafikken til Mexico, som gjorde at meksikanske karteller ble enda sterkere i kokainhandelen.

Meksikanske karteller utvider hele tiden sin kontroll over distribusjonen av disse stoffene i områder kontrollert av colombianske og dominikanske kriminelle grupper, og det er nå antatt å omfatte det meste av USA. Østkysten av USA (hovedsakelig New York og New Jersey) har derimot sett liten dominans fra meksikanske narkotikakarteller. De Mexicanske kartellene er ikke lenger bare mellommenn for Colombianske produsenter, men de er nå de mektigste innen organisert kriminalitet som dominerer narkotikahandelen i Amerika. Ifølge FBI, fokuserer meksikanske karteller bare på helsalg av narkodistribusjonen og etterlater detaljomsetningen av illegale rusmidler til gategjenger. Meksikanske karteller arbeider angivelig med flere gjenger, men hevder å ikke ta parti i USAs gjengkonflikter.

Meksikanske karteller kontroller store omeråder av meksikansk territorium og dusinvis av kommuner, og de har stor innflytelse i meksikansk politikk. Kartellene fører voldelige kamper om kontrollen over sentrale smuglingsveier fra Nuevo Laredo, til San Diego. Meksikanske karteller ansetter leiemordere og soldater, kjent som sicarios. Det amerikanske Drug Enforcement Administration rapporter om at meksikanske narkotika-karteller som i dag opererer langs grensen er langt mer sofistikert og farligere enn noen annen organisert kriminell gruppe i USA. Kartellene bruker granatkastere, automatiske våpen, skuddsikre vester og noen ganger Kevlar-hjelmer for å beskytte og forsvare seg mot rivaler eller myndighetene.

Karteller[rediger | rediger kilde]

Allianser eller avtaler mellom narkotika-karteller har vist seg å være svært sjeldent. Siden februar 2010, har de store kartellene blitt justert inn i to fraksjoner, med den ene integrert av Juárez-kartellet, Tijuana-kartellet, Los Zetas og Beltrán-Leyva kartellet, den andre fraksjonen integrert av Gulf-kartellet, Sinaloa-kartellet og La Familia-kartellet.

Liste over kjente karteller:

Våpensmugling[rediger | rediger kilde]

Colt AR-15
AK-47 style rifle ( Cuerno de chivo)
M4 Carbine med grantatkaster.

Skytevåpen er ikke lovlig tilgjengelig for salg i Mexico, så narkokartellene må smugle dem gjennom USA, guatemalanske grenser, eller ved sjøen. Våpnene blir kjøpt i små antall og smuglet til Mexico noen få om gangen for ikke å vekke mistanke. De vanligste våpnene som blir smuglet er av typen AR-15 og AK-47, FN 5,7 kaliber semi-automatiske pistoler og en rekke .50 kaliber rifler og maskingevær. 30% av AK-47-riflene som blir beslaglagt i Mexico har blitt modifisert til helautomatiske skytevåpen. Det er også rapportert granatkastere brukes mot sikkerhetsstyrkene, og minst tolv M4 carabiner med M203 granatkastere har blitt konfiskert. Det blir også antatt at noen av disse våpnene og relatert tilbehør har blitt stjålet fra amerikanske militærbaser. Det er imidlertid antatt at mange av disse militære våpnene som granater og raketter har blitt ervervet av karteller gjennom den enorme tilgangen på våpen fra krigene i Mellom-Amerika og Asia.