Ferdinando Galiani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ferdinando Galiani

Ferdinando Galiani (2. desember 1728, Chieti – 30. oktober 1787) var en italiensk økonom. Filosofen Friedrich Nietzsche kalte ham den "mest nøyaktige og fornemme tenkeren" av det 18. århundre.[1]

Han ble født i Chieti, blant syv andre barn, av Marchese Matteo Galiani, bydelsforvalteren i Chieti, og hans ektefelle Maria Ciaburra. Fra 1735 og utover ble han grundig utdannet av sin onkel, monsignor C. Galiani, ved Napoli, som på den tiden var Europas tredje største by. Galiani viste tidlig sine lovende egenskaper som økonom og intellektuell satiriker I en alder av 22 publiserte han sitt magnum opus, Della Moneta – Libri Cinque (Om penger – fem bøker), hvor han markerte seg som en ivrig tilhenger av merkantilistisk økonomisk teori.

Den andre boken hans, Raccolta in Morte del Boia (Kolleksjon av dødsdømte), ga ham for all ettertid et rykte for å være en humoristisk skribent, med usedvanlige tale- og skrivegaver. Boken ble svært populær i italienske litteraturkretser mot slutten av 1700-tallet. Galianis politiske kunnskaper og sosiale egenskaper vakte oppmerksomhet hos Kong Karl av Napoli og Sicilia (den senere Karl III av Spania) og hans minister, som i 1759 utropte Galiani til sekretær ved den neapolitanske ambassaden i Paris. Denne stillingen holdt han i ti år, inntil han dro tilbake til Napoli og ble minister for utenlandshandel, og i 1777 minister for de kongelige affærer.

Hans økonomiske ry ble for ettertiden kjent i hans tredje bok, skrevet på fransk, publisert i 1769 i Paris, med navnet: Dialogues sur le commerce des blés (Dialoger om kornhandelen). Dette verket, med dets humoristiske og tiltalende språk, frydet den franske filosofen Voltaire, som beskrev den som en komposisjon [sic] av det beste av både Plato og Molière.

The question at issue was that of the freedom of the corn trade, then much agitated, and, in particular, the policy of the royal edict of 1764, which permitted the exportation of grain so long as the price had not arrived at a certain height. Det overordnede prinsippet han i denne sammenhengen forkynner, er at det beste systemet innenfor slik handel er å ikke ha et systen — Land med ulike forhold trenger, etter hans beregning, forskjellige systemer og metoder.

Det som av mange regnes for å være hans store feil, var at han, i likhet med mange andre merkantilister, hevdet at et land ikke kan tjene på handel uten at et annet taper. Videre mente han at staten konstant burde devaluere valutaen. Helt til sin død i Napoli holdt Galiani brevkorrespondanser med sine gamle venner i Paris; hvilke ble publiset i 1818.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Della moneta, 1751
  • Dialogues sur les commerce des blés, 1770
  • Doveri dei prìncipi neutrali, 1782

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nietzsche, Friedrich; Christopher Middleton (translator, editor) (1996). Selected letters of Friedrich Nietzsche. Hackett: Hackett Publishing. 274 sider. ISBN 0872203581.