Hopp til innhold

Melodi Grand Prix 2003

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melodi Grand Prix 2003
Dato: 1. mars 2003
Sted: Oslo Spektrum, Oslo
Programleder: Øystein Bache
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 12
Vinner: «I'm Not Afraid to Move On»
Artist: Jostein Hasselgård
Eurovision Song Contest 2003
Plass i finale: 4 av 26
Poeng i finale: 123
Melodi Grand Prix 2002 Melodi Grand Prix 2004

Melodi Grand Prix 2003 var den 41. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Tolv finalister deltok i finalen 1. mars 2003 som ble arrangert i Oslo Spektrum i Oslo. Vinnerlåten ble «I'm Not Afraid to Move On», fremført av Jostein Hasselgård. Vinnerlåten er laget av Arve Furset og VJ Strøm. Hasselgård representerte Norge i den internasjonale finalen i Riga og kom på fjerdeplass med 123 poeng. Dette var Norges beste plassering på syv år.

Sendingen

[rediger | rediger kilde]

Året i forveien ble det ikke arrangert noen norsk finale på grunn av Norges sisteplass i 2001. NRK ønsket derfor å blåse nytt liv i konkurransen og holdt en åpen innsending for første gang siden 1997. Konkurransen var åpen for alle nasjonaliteter, og rundt 450 bidrag kom inn. Av disse gikk 16 videre til en audition, og tolv bidrag endte opp i finalen lørdag 1. mars.[1]

Finalen gikk av stabelen i Oslo Spektrum med Øystein Bache som programleder. De fleste artistene var ukjente, men Elisabeth Andreassen var tilbake for femte gang, som en del av den norsk-svenske trioen Kikki, Bettan & Lotta. Da trioen gjorde entré, hørtes piping fra deler av salen. Tv-seerne var imidlertid mer positive, og Kikki, Bettan & Lotta endte til slutt på en fjerdeplass. Alf Gunnar «Alfie» Nilsen, kjent fra popgruppen Cape, deltok også og endte på andreplass.

Dette året droppet NRK fagjuryen, og resultatet ble for første gang avgjort fullt og helt av seernes telefon- og SMS-stemmer. Først opptrådte artistene én gang, før publikum fikk mulighet til å stemme. Etter en halvtimes sendepause begynte del to med avstemningen for første runde. De fire best plasserte sangene gikk videre til superfinalen, og publikum fikk stemme på nytt. I den andre avstemningen telte én telefonstemme ett poeng, en ordning NRK holdt på frem til 2023. Til slutt vant balladen «I'm Not Afraid to Move On» med nesten 28 000 stemmer mer enn Alfie og «One».

Resultat

[rediger | rediger kilde]

Første runde

[rediger | rediger kilde]
Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Anyway You Want It» Ingvild Pedersen Stefan Brunzel og Thomas G:son 16 8
B «Don't Stop» Daddy Cool Erlend Gjerde og Tante Gørilds Hobbyorkester Inge Ulrik Gundersen 25 5
C «Han kom som ein vind» Åse Karin Hjelen Åse Karin Hjelen og Tom Sennerud 0 12
D «You've Got a Hold On Me» Linda Kvam Hanne Sørvaag og Thomas Wøhni Linda Kvam 25 5
E «So You Say» Erik Jacobsen Jarl Ivar Andresen, Trond Hillestad og Eskil Pettersen 5 10
F «Good Evening, Europe!» Birgitte Einarsen Arve Furset, Mads Rogde og Benedicte Swendgaard 35 Superfinale
G «One» Alfie Alf Gunnar Nilsen 51 Superfinale
H «Din hånd i min hånd» Kikki, Bettan & Lotta Thomas G:son Elisabeth Andreassen, Thomas G:son og Petter Anthon Næss 44 Superfinale
I «Wonderful Girl» Monopole Knut Bjørnar Asphol 18 7
J «Fool in Love» Soda Marte Hveem 13 9
K «I'm Not Afraid to Move On» Jostein Hasselgård Arve Furset og VJ Strøm 54 Superfinale
L «Perfect Tragedy» Don Ramage Håvid Engmark, Bjørnar Løberg og Alf Gunnar Nilsen 4 11

Superfinale

[rediger | rediger kilde]
Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
F «Good Evening, Europe!» Birgitte Einarsen Arve Furset, Mads Rogde og Benedicte Swendgaard 25 978 3
G «One» Alfie Alf Gunnar Nilsen 50 885 2
H «Din hånd i min hånd» Kikki, Bettan & Lotta Thomas G:son Elisabeth Andreassen, Thomas G:son og Petter Anthon Næss 25 962 4
K «I'm Not Afraid to Move On» Jostein Hasselgård Arve Furset og VJ Strøm 78 460 1

Avstemning

[rediger | rediger kilde]

Første runde

I første stemmerunde ga hver landsdel 1–8, 10 og 12 poeng ut fra hvor mange telefon- og SMS-stemmer de forskjellige bidragene fikk. De fire beste bidragene gikk videre til superfinalen.

Nr. Tittel Vestlandet Nord-Norge Sørlandet Midt-Norge Østlandet Totalt
A «Anyway You Want It» 3 4 3 1 5 16
B «Don't Stop» 5 5 5 4 6 25
C «Han kom som ein vind» 0
D «You've Got A Hold On Me» 6 6 4 5 4 25
E «So You Say» 1 3 1 5
F «Good Evening, Europe!» 7 7 7 6 8 35
G «One» 10 12 10 12 7 51
H «Din hånd i min hånd» 8 10 8 8 10 44
I «Wonderful Girl» 4 3 6 2 3 18
J «Fool in Love» 2 2 2 7 13
K «I'm Not Afraid to Move On» 12 8 12 10 12 54
L «Perfect Tragedy» 1 1 2 4

Superfinalen

De fire beste låtene fra første runde gikk videre til superfinalen. Her ble låtene fremført om igjen, og tv-seerne stemte på nytt. I denne stemmerunden telte hver stemme ett poeng. Poengene under tilsvarer dermed antall mottatte telefon- og SMS-stemmer.

Nr. Tittel Vestlandet Nord-Norge Sørlandet Midt-Norge Østlandet Totalt
F «Good Evening, Europe!» 2 693 2 036 2 709 2 309 16 231 25 978
G «One» 6 116 4 798 6 042 7 708 26 221 50 885
H «Din hånd i min hånd» 2 818 2 200 2 892 2 530 15 522 25 962
K «I'm Not Afraid to Move On» 7 890 4 532 9 627 6 580 49 831 78 460

Hendelser

[rediger | rediger kilde]

Kontroversielt pausenummer

[rediger | rediger kilde]

Etter finalen var det pausenummeret som fikk mest oppmerksomhet. A cappella-gruppen Cheezy Keys stilte på scenen med et nummer der de på en humoristisk måte skulle portrettere kulturen til Latvia, vertslandet for den internasjonale finalen. Imidlertid brukte gruppen russiske kulturelementer som balalaikaer, kosakkuniformer og matrjosjkadukker i sin opptreden. Dette vekket et voldsomt raseri og sinne i Latvia og skapte diplomatiske forviklinger mellom Norge og Latvia.[2][3][4] Rasende latviere truet med å boikotte norske varer, og den latviske ambassaden sendte umiddelbart et protestbrev til NRK.[2] Også den norske ambassadøren i Latvia, Jan Wessel Hegg, ble rasende: «Det er så fundamentalt galt det som ble gjort, at jeg ikke finner ord. Landet var okkupert i 50 år, og er det noe de forsøker å frigjøre seg fra, er det dette.» sa Hegg til Dagbladet.[2] NRK la seg flate og beklaget pauseinnslaget, og ambassadør Hegg beklaget personlig overfor Latvias president, Vaira Vīķe-Freiberga.[5][6] Det latviske sinnet ga seg imidlertid raskt, og Norge fikk 7 poeng av latviske tv-seere under Eurovision-finalen i mai.[7]

Også åpningsnummeret vekket negative reaksjoner, da programleder Øystein Bache stormet inn på scenen i en brennende dressjakke. Dette skjedde bare dager etter brannen på nattklubben The Station i Rhode Island, der hundre mennesker mistet livet. Flere omtalte jakkestuntet som smakløst og korttenkt.[8]

Utenlandske bidrag

[rediger | rediger kilde]

For første gang åpnet NRK opp for at utenlandske låtskrivere kunne sende inn bidrag. To av finalebidragene var signert svensker: Thomas G:son og svenskfødte Elisabeth Andreassen. NRK fortalte at de hadde fått inn bidrag fra både Sverige, Storbritannia og Danmark.[1] Flere av de refuserte bidragsyterne i den åpne konkurransen samlet seg og arrangerte en alternativ konkurranse med avstemning på internett.[9]

Etter seieren til Jostein Hasselgård levnet ikke pressen «I'm Not Afraid to Move On» store sjanser i den internasjonale finalen i Riga.[10][11] Det norske bidraget gjorde imidlertid spådommene til skamme. Jostein Hasselgård endte på en fjerdeplass – Norges beste plassering siden 1996. Det sikret også Norge en plass i finalen i Eurovision Song Contest året etter. Den norske låten ble senere spilt inn av artister i både Sør-Afrika, Taiwan og Tyskland.[12]

«I'm Not Afraid to Move On» er basert på en mastertape med tittelen «I'm Not Afraid», sunget av Håvard Sylte og komponert av VJ Strøm. Sistnevnte er trolig Vibeke Strøm, daværende manager til Jostein Hasselgård og eier av Zevs Productions, som ga ut låten på singel.[13][14][15]

Dette var også første gang NRK sendte den norske finalen direkte på internett.[16] 1 349 000 seere så den norske finalen.[17]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Utler, Knut (21. januar 2003). «Svensker i norsk GP-finale». Aftenposten. s. 12. 
  2. ^ a b c «Latvisk raseri mot NRK og Norge». www.dagbladet.no. 5. mars 2003. Besøkt 12. juli 2016. «Protestene har haglet mot Norge og NRK. Den latviske ambassaden i Oslo skrev av de var sjokkerte. Den norske ambassadøren skrev lørdag kveld umiddelbart et klagebrev til NRK. Latvias største avis, Diena, skrev i går en helsides artikkel om den nasjonale fornærmelsen av Latvia. | Den krenkende episoden inntraff som et pauseinnslag under Melodi Grand Prix på NRK på lørdag. En trupp skulle framføre et musikalsk innslag som skulle vise fram elementer av latvisk kultur. Dansere med kosakkuniformer, balalaikaer og matrjosjkadokker ble vist på scenen. Problemet er bare at dette er elementer fra russisk kultur. Russland var okkupasjonsmakten latvierne kjempet for å frigjøre seg fra i årtier.» 
  3. ^ «Skværet opp etter balalaika-tabben til NRK». 20. mai 2003. Besøkt 12. juli 2016. 
  4. ^ Width, Henrik (5. mars 2003). «Latvia raser etter GP-tabbe». Aftenposten. s. 12. 
  5. ^ Ingar Johnsrud, Guro Hoftun Gjestad (6. mars 2003). «– Unnskyld, Latvia!». Verdens Gang. s. 46. 
  6. ^ Løkken og Westerfjell, Anne Marie og Torunn P. (6. mars 2003). «Beklager pauseflause». nrk.no. 
  7. ^ «Latvias poeng i Eurovision Song Contest 2003». Den europeiske kringkastingsunion. 24. mai 2003. Besøkt 7. september 2024. 
  8. ^ «NRF-kritikk mot Grand Prix-showet». Ballade. 4. mars 2003. Besøkt 12. juli 2016. «– En oppvisning i taktløshet og dårlig timing, sier Stein Andreassen, daglig leder Norsk Rockforbund (NRF), om åpningsnummeret på Melodi Grand Prix-showet på NRK1 lørdag kveld. – Det er helt utrolig at NRK kan tillate seg å spøke med et så alvorlig tema kort tid etter tragedien på Rhode Island. Også fra baltiske miljøer i Norge kommer det inn klager på formen showet fikk.» 
  9. ^ «Grand Prix for de refuserte». VG Nett. 10. januar 2003. 
  10. ^ Grønneberg, Anders (2. mars 2003). «Kommentar: Til Riga med slakt?». Dagbladet. 
  11. ^ Rasmussen, John (2. mars 2003). «Sår tvil om Norges MGP-sjanser». Dagbladet.no. 
  12. ^ Tjersland, Jonas (23. februar 2005). «Arves GP-låt går verden rundt». VG Nett. 
  13. ^ «I'm not Afraid to Move On (2003)». Rockipedia. Arkivert fra originalen 7. januar 2017. Besøkt 6. januar 2017. 
  14. ^ «Vibeke Strøm». proff.no. Besøkt 7. januar 2017. 
  15. ^ Kurt Bakkemoen, Guro Hoftun Gjestad (23. mai 2003). «– 100 prosent klaff». VG. s. 46–47. 
  16. ^ «Melodi Grand Prix: GP på nett». Dagbladet. 1. mars 2003. s. 54. 
  17. ^ «Gode tall for GP-finale». TV2.no. 3. mars 2003. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Melodi_Grand_Prix_2003&oldid=24664598»