Melodi Grand Prix 1986

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melodi Grand Prix 1986
Dato: 22. mars 1986
Sted: Stavanger Forum, Stavanger
Programleder: Jarl Goli
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 10
Vinner: «Romeo»
Artist: Ketil Stokkan
Eurovision Song Contest 1986
Plass i finale: 12 av 20
Poeng i finale: 44
Melodi Grand Prix 1985 Melodi Grand Prix 1987

Melodi Grand Prix 1986 var den 26. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Ti finalister kjempet i finalen 22. mars 1986 som ble arrangert i Stavanger Forum i Stavanger. Vinnerlåten ble «Romeo», skrevet og framført av Ketil Stokkan. Han representerte Norge på hjemmebane i den internasjonale finalen i Bergen, der «Romeo» ble nummer 12 av 20 med 44 poeng.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

For første gang ble konkurransen flyttet ut av Oslo. Valget falt på Stavanger, byen som hadde tapt for Bergen i kampen om å få huse den internasjonale finalen samme år. NRK la ned store ressurser i finalen og lovet at den skulle sette «tidligere finaler i skyggen».[1] Finalen ble arrangert foran 4000 tilskuere i Stavanger idrettshall, tilknyttet Stavanger Forum lørdag 22. mars. Jarl Goli var programleder.

Ti sanger deltok, og fem av dem var plukket ut fra 750 innsendte bidrag i NRKs åpne konkurranse.[2] De fem siste var invitert av NRK. Utvelgelsesjuryen besto av Ellen Nikolaysen, Fred Nøddelund og Jens Wendelboe. Finalistene ble akkompagnert av et 15-mannsorkester under ledelse av Fred Nøddelund. Koret besto av Kari Gjærum, Frank Ådahl, Sigvart Dagsland og Kari Iveland.

Anita Skorgan og Jahn Teigen sto for pauseinnslaget, der de framførte et utdrag av rockeoperaen «Boheme 86».

Sju juryer stemte på de ti sangene, og det ble raskt en tvekamp mellom forhåndsfavorittene «Inkululeko» og «Romeo». Til slutt vant «Romeo» komfortabelt og ble Norges bidrag i Eurovision Song Contest på hjemmebane.[3]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Hollywood» Susanne Fuhr Dag Arnesen Arne Lindtner Næss 27 8
B «Romeo» Ketil Stokkan Ketil Stokkan 70 1
C «Ny tid» Creation Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad 42 5
D «Stille før stormen» Frank Aleksandersen Frank Aleksandersen 30 7
E «Tilbake» Anne-Marie Giørtz Kristian Lindeman Jan Eggum 12 10
F «Inkululeko» Jørn Hoel David Chocron 59 2
G «Rock 'n' Roll Band» Claudia Scott og band Claudia Scott, Torstein Flakne og Casino Steel     38 6
H «Fri» Alex og band Alex, Atle Bakken og Cato Kyvik 26 9
I «Jeg vet hva jeg vil» Mia Gundersen Per Røise 45 4
J «Boulevard» Nina Askeland Svein Dag Hauge Jan Eggum 47 3

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Årets vinner ble plukket ut av sju 11-mannsjuryer: fire distriktsjuryer, en pressejury, en jury fra oljeplattformen Statfjord-A og en jury med 11 tilfeldig utvalgte tilskuere i Stavanger Forum. Hver jury ga 1–8, 10 og 12 poeng, og Ivar Dyrhaug var overdommer for avstemningen.

Nr. Tittel 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Totalt
A «Hollywood» 6 3 1 5 3 4 5 27
B «Romeo» 8 12 10 12 6 12 10 70
C «Ny tid» 7 8 7 2 4 8 6 42
D «Stille før stormen» 2 4 4 8 8 2 2 30
E «Tilbake» 3 6 3 3 2 1 4 22
F «Inkululeko» 10 7 12 6 5 7 12 59
G «Rock 'n' Roll Band» 1 1 8 10 7 10 1 38
H «Fri» 12 2 2 1 1 5 3 26
I «Jeg vet hva jeg vil» 4 5 5 7 10 6 8 45
J «Boulevard» 5 10 6 4 12 3 7 47

Dette var juryene: 1. Oslo, 2. Lillehammer, 3. Pressejury, 4. Trondheim, 5. Statfjord-A, 6. Vadsø, 7. Publikumsjury i Stavanger.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Anita Skorgan og Jahn Teigen sto for pausenummeret i den norske finalen.

På forhånd var Jørn Hoel og Ketil Stokkan favorittene til å vinne, med bysbarn Mia Gundersen, Alex og Creation som outsidere.[4] Sistnevnte brukte også fyrverkeri på scenen, noe som var første gang i Melodi Grand Prix-sammenheng, også Frank Aleksandersen brukte fyrverkeri. Flere av artistene brukte også røyk på scenen, også det for første gang i Melodi Grand Prix.

Ketil Stokkan hadde med seg Jonny Nymoen og Olav Klingen fra Great Garlic Girls på scenen. Det var første gang dragartister deltok i Melodi Grand Prix.

Flere medier roset også NRK for den storslagne sendingen fra Stavanger.[5][6][7] Alex var skuffet over at «Fri» kom nest sist og mente juryene stemte partisk og diskriminerte henne fordi hun var polsk.[8] Dagen etter finalen fløy VG vinnerne til Bergen for at de skulle få ta Grieghallen i nærmere øyesyn. Fotograferingen tok så lang tid at Great Garlic Girls mistet flyet til København og dermed måtte avlyse et show der.[9]

Vinnermelodien ble ingen stor salgssuksess. «Romeo» lå fire uker på VG-lista med femteplass som beste notering.[10] Albumet Romeo solgte kun 7500 eksemplarer, og plateselskapet Slagerfabrikken tapte rundt 750 000 kroner. Selskapets Audun Tylden innrømmet at de forregnet seg: «Vi trodde vi skulle få mer igjen efter alle pengene og all innsatsen vi la ned i Bergen. Det har aldri skjedd at en norsk Grand Prix-artist har solgt så dårlig.» sa Tylden.[11]

Derimot fikk sølvvinneren, Jørn Hoel, sitt nasjonale gjennombrudd med sin «Inkululeko». Året etter ga han ut plata Varme ut av is, og han ble Årets spellemann under Spellemannprisen 1987.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NTB Tekst (20. februar 1986). «Finalister og melodier utpekt i Stavanger». Norsk Telegrambyrå. 
  2. ^ Vislie, Elisabeth (21. januar 1986). «750 melodier inn til Grand Prix». Aftenposten. s. 64. 
  3. ^ «Melodi Grand Prix 1986 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 22. mars 1986. Besøkt 31. juli 2016. 
  4. ^ Bakkemoen, Kurt (22. mars 1986). «Favorittene». Verdens Gang. s. 53. 
  5. ^ Lie, Wibecke (23. mars 1986). «Seier til Romeo – en typisk Grand Prix-låt». Norsk Telegrambyrå. 
  6. ^ «Topp TV-sending». Verdens Gang. 24. mars 1986. s. 20. 
  7. ^ Dahr, Eva Braathen (24. mars 1986). «Hele familien fikk en gøyal TV-kveld». Aftenposten. s. 5. 
  8. ^ «Skuffet Alex». Verdens Gang. 24. mars 1986. s. 21. 
  9. ^ «SAS ventet ikke». Verdens Gang. 24. mars 1986. s. 20, 24–25. 
  10. ^ «VG-lista for 'Romeo'». Verdens Gang. Besøkt 31. juli 2016. 
  11. ^ Marcussen og Ekern, Tor og Yngve (28. februar 1987). «Grand Prix: Ingen garanti for kometkarriere». Aftenposten. s. 25. 
  12. ^ Haave, Harald (17. januar 1988). «Jørn Hoel – en verdig spellemann». Norsk Telegrambyrå. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]