Max Burchartz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Max Burchartz

Max Hubert Innocenz Maria Burchartz (født 28. juli 1887, død 31. januar 1961) var en tysk fotograf og maler.

Burchartz var sønn av en tekstilfabrikant. Han startet sin opplæring i farens fabrikk og studerte ved en fagskole i tekstilteknikk og ved en kunstskole. I tillegg studerte han reklame. Han kom inn ved Kunstakademie Düsseldorf i 1907. Han prøvde da ut impresjonismen, inntil han ble soldat i første verdenskrig. Etter krigen slo han seg ned i Blankenhain og malte. Bildene på den tid skildret det rolige og landlige livet på stedet, men med abstrakte overtoner.

I 1922 var han på kurs i stilleben hos Theo van Doesburg som ble arrangert i Bauhaus i Weimar. Etter det la han om stilen, og moderniserte den i retning av konstruktivismen.

Han flyttet til Ruhrområdet, og startet opp det første moderne reklamebyrået i Tyskland sammen med Johannes Canis. Han satset da på nyere typografi og utviklet en egen layout med enhet mellom typer (nå: fonter) illustrasjoner og fotomontasjer (collager). Byrået var en suksess, med store og kjente firmaer i kundeporteføljen. Han utvidet etter hvert repertoaret, skrev en del, og laget møbler. Firmaet Wehag fikk etter hvert en corporate identity skapt av Burchartz PR-arbeide over mer enn et tiår.

Han ble med i en gruppe rundt arkitekten Alfred Fischer, som var engasjert til å bygge Hans-Sachs-Haus i Gelsenkirchen. Burchartz' bidrag var utviklingen av en fargekoding av etasjene, ved at en vegg var enten rød, grønn, gul eller blå, etter hvilken etasje det dreide seg om. Med tiden ble systemet malt over med standard «kommunegrå». Først omkring 1990 fant noen igjen opp samme type tanke, som en nå ofte finner i større bygg i form av fargestriper i golv eller vegg, som leder fram dit en skal.

I april 1927 fikk han et professorat i typografi ved Folkwang-høyskolen i Essen. Den store økonomiske depresjonen i 1930-årene førte imidlertid til at stillingen ble skåret vekk fra 15. desember 1931.

Da nazistene kom til makten i 1933, så han håp om å få igjen stillingen ved Folkwang, og han meldte seg inn i partiet. Han fikk i denne perioden mange oppdrag, ikke minst for partiet og militærvesenet, men stillingen ble ikke nyopprettet innen krigsstart. I alt 8 av hans arbeider er katalogført som beslaglagt som entartet.[1] I mellomtiden hadde han meldt seg som soldat, og var i Paris da krigen tok slutt.

Fra 1949 av var han igjen professor ved Folkwangschule. Han ble den som ga innføringskurs for nye studenter, og formidlet tanker om enhetlig design. Han fikk utgitt sin første bok om kunstteori: «Gleichnis der Harmonie» (harmoniske likheter) fulgt opp i 1953 med «Gestaltungslehre» (Læren om helheter). Han laget også nye verker der han tok i bruk nye materialer som isopor, teppebiter, folier osv.

Han døde i Essen nyttårsaften 1961. Ett år senere kom en bok ut, som han hadde stått som redaktør for.

Han kan på mange måter ansees som en av pionerene for moderne design. Han fikk imidlertid ikke samme ry som en del andre fra samme tid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]