Matthias Grünewald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Matthias Grünewald eller Mathis (som første navn), Gothart eller Neithardt (etternavn), (født ca. 1470, død 31. august 1528), var en viktig tysk renessansemaler som malte religiøse motiver. Han holdt fast på et intenst og inderlig billedspråk i motsetning til den mere avdempede stilen som hersket i den klassiske renessansen i Sør- og Sentral-Europa. Han ble dermed like mye en sen middelalderkunstner, med uttrykksform derfra, men med renessansens friere formspråk og plastisitet. Bare ti av hans maleriske verker finnes fortsatt (flere av disse går over mere enn en flate) samt 35 av hans tegninger. Et stort antall forsvant i et skipsforlis, da de skulle fraktes til Sverige som krigsbytte.

Hans virke ble i lange tider fram mot forrige århundre overskygget av Albrecht Dürer, som ble tilskrevet mange av verkene. Dürer er i dag vurdert som på mange måter Grünewalds stilmessige antitese. Grünewalds mest kjente verk er altertavlen i Isenheim kirke, som ligger i byen Colmar i Elsass (nå Alsace), Frankrike samt reversen til triptyket til Heller-alteret, der hovedsiden fortsatt er tillagt Albrecht Dürer. (Dette triptyket er per mai 2008 utstilt i Berlins nyeste store kunstmuseum sammen med andre av hans verker).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Der er forbausende få detaljer som er sikre, selv om han må ha nytt betydelig anerkjennelse i sin samtid. Hans opprinnelige navn er usikkert, men var definitivt ikke Grünewald. Den misforståelsen skyldes en skribent, Joachim von Sandrart, som på 1700-tallet blandet sammen to sett kunstnerdata. Han er dokumentert som «Meister Mathis» og som «Maleren Mathis»(Mathis der Maler), og har brukt både Gothart og Neithardt som etternavn. Det siste kan ha vært det riktigste – eller konas. Han ble trolig født i Würzburg omkring 1470. Det er mulig at han har vært lærling hos Hans Holbein d.e.. Bostedet rundt 1500-tallet kan ha vært Seligenstadt, utenom lengre opphold i forbindelse med utsmykningsoppdrag.

Hans første kjente maleri er trolig gjort i München, og er på et senere tidspunkt datert til 1503. Fra ca. 1510 til 1525 var han i Rheinland og tjenestegjorde ved hoffene til to fyrste-erkebiskoper av Mainz dels som hoffmaler og dels som arkitekt eller bygginspektør og vannverksingeniør. Den ene fyrsten, Albert av Brandenburg er modell for en Sankt Erasmus i München. Grunnen til at forholdet tok slutt, kan være enten hans sympatier i en pågående småkrig (Bondekrigen) eller at han var blitt tilhenger av Martin Luthers lære. Han døde i Halle i Sachsen-Anhalt enten i 1528 eller 1531.

Bevarte arbeider[rediger | rediger kilde]

Korsfestelsen, sentraldelen av Isenheim- altertavlen.

Bare hans religiøse malerier har overlevd. Det mest kjente verket er Isenheim-altertavlen som ble fullført i 1515. Det befinner seg i dag i Musée d'Unterlinden, Colmar. Det består av tolv treplater som samlet utgjør ni bilder i forskjellig format, med scener som omfatter «Bebudelsen», «Maria bader Jesusbarnet», «Korsfestelsen», «Gravleggelsen», «Oppstandelsen», «Sankt Anonius fristelse», og et antall helgener. Arrangementet kunne endres ved å brette inn eller ut. På største utbredelse er det over 5 meter bredt og 2, 65 meter høyt. Målt i kvadratsentimeter utgjør dette over halvparten av arven etter ham.

Bortsett fra to bilder som skildrer korsfestelsen (Basel,Sveits og Washington DC befinner alle arbeidene seg i Tyskland. Han ble bedt om å male vingeseksjonene bak på et alterskap som var laget av Dürer (Heller-alteret) i Frankfurt. Dette ble utført i grisaille. Selve alterbildet ble senere ødelagt av brann, slik at en bare har kopier, mens vingene ble reddet.

I Karlsruhe finnes Tauberbischofsheim- alterbildet, mens Augustinermuseet i Freiburg har Grunnleggelsen av Santa Maria Maggiore i Roma, (15171519). Et større arbeide med St. Erasmus og St. Maurice i München virker som om de kan ha vært deler av en stor altertavle, der resten er gått tapt. Andre arbeider finnes i kirker i München, Karlsruhe og i Rhinland-diatriktet. I alt fire korsfestelsesbilder finnes. De karakteriseres som laget med stor empati med uttrykksfull linjeføring og former. Både lys/skygge-virkning og fargerikdom er brukt på en måte som setter hans arbeider i kontrast til Dürers mere dempede stil.

Samtidens dom og historiens mørke[rediger | rediger kilde]

Den protestantiske teologen Philipp Melanchthon er blant de få som omtaler Grünewald. Han omtaler ham som stilmessig moderat i forhold til Dürer og Cranach (det nevnes ikke hvilken Cranach det siktes til). Det er usikkert hvilke arbeider han siktet til og sammenlignet. Ved slutten av hundreåret satte den romerske keiser Rudolf II i gang en aksjon for å redde kunsten etter Dürer. Isenheimalteret var allerede da antatt å stamme fra hans hånd.

Mot slutten av 1800-tallet ble han gjenoppdaget, og ble noe av en kultfigur for den gryende ekspresjonistbevegelsen. Spesielt Isenheim-alteret ble beundret både av nasjonalister og modernister. Det at han trolig sympatiserte med bøndene i bondekrigen tiltrakk venstreorienterte. Romanen Auto-da-Fé av Elias Canetti ble skrevet mens forfatteren hadde omgitt seg med store reproduksjoner av altertavlen.

Komponisten Paul Hindemith skrev en opera i «1938» om «Mathis der Maler».

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Matthias Grünewald – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Cuttler, Charles D. (1968) Northern Painting from Pucelle to Bruegel. Holt, Rinehart and Winston, Inc. ISBN 0-03-072500-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]