Matthäus Lang von Wellenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Matthäus Lang von Wellenberg

Matthäus Lang von Wellenberg (født 1468 i Augsburg i Bayern i dagens Tyskland, død 30. mars 1540 i Salzburg i dagens Østerrike) var en av Den katolske kirkes kardinaler.

Han fikk sin borgerlige utdannelse i Ingolstadt, Tübingen og Wien, og ble deretter tilknyttet det erkebiskoppelige kanselli i Mainz under erkebiskop Berthold von Henneberg. I 1494 ble han keiser Maximilian Is sekretær, i 1501 keiserlig rådgiver, og i 1508 keiserens kansler. Keiseren satte ham høyt og gav ham mange kirkelige benefisier.

I 1498 ble han opptatt i adelsstanden og fikk tittelen «von Wellenburg». I 1500 ble han probst for katedralen i Augsburg, og kort tid etter også for katedralen i Konstanz. I 1503 ble han koadjurorbiskop og to år etter fyrstbiskop av Gurk (nå i det sørøstlige Østerrike). Selv om han hadde mottatt dette bispeembedet holdt han seg fortsatt ved det keiserlige kanselli og var lekmann, og besøkte ikke en gang dette bispedømmet (som han «ledet» frem til mars 1522).

Som keiserlig legat ledet han keiserens forhandlinger med Frankrike, Venezia og Ungarn, og med paven (fra 1508 til 1515).

Han ble kreert til kardinal in pectore i mars 1519 av pave Julius II ; utnevnelsen ble publisert i november samme år.

Han arbeidet med keiserens støtte for utnevnelse til bispestolene i Mainz, Magdeburg, Halberstadt og Trient, uten hell. Til slutt ble han utnevnt til koadjutor i Salzburg i 1514, mot den sittende erkebiskop Leonard Keutschachs uttrykkelige ønske. Da sistnevnte døde i 1519 ble Lang prsteviet og den påfølgende dag (24. september) bispeviet og tiltrådte som erkebiskop av Salzburg.

Skjønt han opprinnelig hadde vært en tilhenger av det skismatiske konsilet i Pisa (1511) bevirket han senere at striden mellom pave og keiser ble bilagt, og deltok under Laterankonsilet i desember 1512. Det var hovedsakelig takket være Langs innflytelse at Karl V ble kåret til keiser i 1519.

Han var også med på å få den nye keiser til å gripe inn mot Martin Luther under Riksdagen i Worms i 1521, og til å bekjempe det tyske bondeopprøret på hans territorier 15251526, og gå inn for kirkelige reformer på de synoder han sammenkalte til Mühldorf i 1522 og 1537, og slutte seg til den katolske liga i Regensburg i juli 1524. I I 1529 fikk han tittelen «Tysklands primas» (Primas Germaniae).

Kardinal Lang var en ivrig litterat, men fremfor alt en stolt og ambitiøs kirkefyrste. Hans kamp mot protestantismen var mer drevet av politiske enn av religiøse motiver.